I Dagbladet på nett kan vi lese artikkelen Sju ting du aldri bør si til barnet.

I artikkelen uttaler Tilknytningspedagogenes fagpedagog Ingrid Prøsch, professor Lars Smith og psykolog Willy-Thore Mørch seg om ulike meldinger man kanskje bør forsøke å unngå i livet med barn.

Journalist Kari Mathilde Hestad skriver: "De fleste foreldre sier ting de angrer på og skammer seg over. Særlig når temperaturen stiger, og vi er frustrerte, sinte og føler oss hjelpeløse, er det fort gjort å si ting vi ikke mener - og som sårer og forvirrer barna."

Les artikkelen på www.klikk.no

Illustrasjonsfoto lånt fra artikkelen: www.colourbox.com

Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch er gjesteblogger på www.lykkeligbarndom.no, og her kan du lese hennes artikkel om søvn og at skrikekurer er et brudd på barneloven.

Et lite utdrag:

Skrikekurer har vært anbefalt fra mange helsesøstre opp gjennom tiden, og har vært ansett som «god latin» blandt svært mange foreldre i lang tid. Heldigvis er dette endelig i ferd med å snu, og flere og flere aksepterer nå at skikekurer faktisk har en rekke skadelige effekter. Når man utsetter sårbare små barn for skrikekurer setter man deres emosjonelle helse i fare.

Les hele artikkelen her

LykkeligBarndom drives av barnevernspedagog og mor, Nina Stanghov Ulstein, og er en faglig blogg som har fokus på de minste barna. Her finner du informasjon til småbarnsforeldre som er bygget på kunnskap, forskning og erfaring.

Svært mange barnehager opererer med en tredagers tilvenningsperiode, som fra barnas perspektiv i grunnen er bare en endagstilvenning. En dag hvor foreldre og barn er sammen, en dag hvor foreldrene er borte en stund, altså - barnet er alene i barnehagen, og en dag hvor foreldrene går men er i beredskap - altså fra barnets perspektiv er ikke denne dagen noe ulik den neste...

Det er en metode som er alt for brutal for de aller fleste små barn og for foreldrene også, og som kan skape unødig utrygghet og gråt på lang sikt. En slik kort tilvenningsprosess kan rokke ved tilliten barnet har til foreldrene også, og utrygghet kan oppstå som konsekvens. Jo yngre barnet er, jo mer kritisk er dette.

De individuelle behovene til et gitt barn og en gitt familie må stå i sentrum. God dialog mellom barnehage og foreldre er avgjørende, og god tid og tålmodighet er essensielt. Det ideelle er å starte med små tilvenningsdrypp i god tid før oppstart, og så å ha nok fleksibilitet både fra barnehagens og foreldrenes side til å kunne bruke den tiden som trengs ved oppstart.

Her er ti gode råd som kan mykne denne viktige overgangen for barna:

De færreste av oss foreldre er skråsikre på våre valg til enhver tid. Derfor blir vi sårbare for andres syn på hva vi gjør. En mamma som har kvinnet seg opp og gjennomført en skrikekur i aller beste mening, blir antagelig sjokkert om noen kommer og sier at skrikekurer er skadelige og at de bør forbys. De fleste av oss har et intuitivt behov for å forsvare de valgene vi har tatt, og beskytte oss selv gjennom det.

Dersom man har veid frem og tilbake og valgt en skrikekur, så er det vondt å konfronteres med at det finnes mulige skadevirkninger, og at man har gjort noe som kan ha vært skadelig mot eget barn. Slik informasjon er sjelden velkommen - og skyttergraven ligger ikke så langt unna. Nøyaktig de samme mekanismene rår når skrikekurforkjemperne for eksempel hevder at barns søvnkvalitet skades av usammenhengende søvn og nattlige foreldrestøtte. Da kryper vi ned i skyttergravene og stillingskrigen er et faktum. Mange blir rett og slett redde og angriper de som gjør dem redde.

Et annet viktig poeng er at vi ofte forsøker å diskutere på tvers av paradigmer. Hva slags syn man har på barn og mennesker for eksempel, ligger ofte til grunn for hvilke metoder vi som foreldre velger, og hvilke skoler fagfolk og forskere velger å jobbe innenfor. I tillegg til menneskesyn og andre grunnverdier, ligger selvsagt kampen om faglig hegemoni og prestisje som en helt klar betingelse i diskursen.

En tredje svært viktig problemstilling er at man tar for gitt at målene vi har med det vi gjør er identiske. Og det at barn og familier også er svært ulike og har ulike behov, er noe som ofte ignoreres i debatten. Det er kun når vi ser samme utgangspunkt og mål for en aktivitet at vi saklig og nøytralt kan diskutere hvilke metoder som best får oss til målet. Det at et mål som "bedre nattesøvn" kan bety helt forskjellige ting fra en fagperson/forelder til den neste problematiseres sjelden.

Det at tillit og tilknytning mellom voksne og barn sjelden er en del av søvndiskusjonen gjør at vi ikke får disse problemstillingene tydelig frem.

I Kamille Mor&barn som kom nå i april, har Ingrid Prøsch fra Tilknytningspedagogene blitt intervjuet om søvn. Journalist Caroline Korsvoll har intervjuet henne, samt Caroline Teigen, Karin Naphaug og Nina Misvær til saken "God natt spesial - slik får du barna til å sove". Temaer er gode søvnvaner, nattlig "service" og årsaker til urolig søvn.

Prøschs hovedråd for god søvn er:

• Riktig mat gjennom dagen
• Kos og kontakt
• Gjenkjenbar kveldsrytme
• Følg helt i søvn om nødvendig
• Støtte under oppvåkning

Se Kamille Mor&Barn for utdypninger og resten av søvnrådene.

Vi ønsker å trekke frem Caroline Teigen fra www.sovehjelp.no sine viktige perspektiv i artikkelen også. Hun poengterer at søvnproblemer alltid har en årsak, og at disse hovedsaklig kan deles inn i tre kategorier; fysiske årsaker, emosjonelle årsaker eller praktiske årsaker. Les mer om hennes råd i Kamille Mor&Barn og på hjemmesiden hennes.

Er det greit at foreldrene gir barna service om natten? Dette spørsmålet ble jeg stilt av en journalist her om dagen, og det er et spørsmål som dukker opp stadig vekk. Og svaret er:

Ja, det er greit.

Når man får dette spørsmålet, pleier "Service" nesten alltid å bety "dekke behov". Og det er ikke bare greit, det er kritisk nødvendig for at barnas selvfølelse skal være intakt, og at tilknytningen mellom foreldre og barn skal være sunn. "Service" i betydningen "dekke behov" er også nødvendig for at barna skal forbinde legging, natt og søvn med noe trygt og godt.

Både for å lykkes med å nå egne drømmer i livet, og for å være et lykkelig menneske, er det avgjørende at vi føler at vi er aktører i våre egne liv.

I det vi opplever å være brikker som er styrt av andres viljer og krav, da går det oftest dårlig med oss. Det at barna våre skal klare å være selvstendige, og ikke styrt av gruppepress og ytre sosialt og kulturelt press, etter hvert som de vokser opp og blir ungdommer og voksne - det er et sentralt og viktig mål for de fleste foreldre, og det med rette.

Det å ha integrerte verdier og mot og styrke til å ta egne valg er helt sentralt for å ha et godt liv.

Hvordan legger vi til rette for dette når noen av de viktigste kortsiktige målene mange foreldre og barnehageansatte har er at barna skal være lydige og vi setter mange stramme og tydelige grenser rundt barna, som vi forventer at de følger uten å mukke og uten opposisjon?

Vi i Tilknytningspedagogene er stolte over å presentere et nytt samarbeidsprosjekt mellom oss, www.sovehjelp.no og www.lykkeligbarndom.no

Prosjektet heter Trygg søvn, og vi arbeider for å få definert skikekurer som metoder som faller inn under barneloven, og at det dermed blir forbudt å anbefale slike metoder.

Gå inn på tryggsøvn-hjemmesiden og signer appellen, om du ønsker å bidra til å kreve at barn har rett til trygg søvn, fri fra plagsomme og potensielt skadelige søvntreningsmetoder!

www.tryggsøvn.no

Lik oss også på facebook, og bidra til å spre ordet ved å dele oppfordringen til å signere appellen der!

https://www.facebook.com/TryggSovn

Dette er appellen vår:

I Barnelovens kapittel 5, § 30 kan vi lese: "Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode."

Det er særdeles skremmende å bli forlatt alene mens man gråter når man er et lite barn. Barn har ikke moden tidsforståelse, og vet ikke når, eller om, de voksne kommer tilbake.

Når man utsetter sårbare små barn for systematiske ekstinksjonsmetoder (skrikekurer) setter man samtidig deres emosjonelle helse i fare.

Det å bli systematisk ignorert når man gir uttrykk for sine behov, det kan gi dype og permanente skader i et barns selvfølelse. Bruk av skrikekurer kan også gi varige skader i tilknytningen mellom foreldre og barn.

Vi foreventer at Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen tar ansvar for å tydeliggjøre at Barneloven også omfavner forbud mot søvnmetoder som trygt kan sies å være både skremmende, plagsomme og til mulig fare for barnet.

Videre forventer vi at Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre sørger for at disse lovstridige metodene ikke lenger anbefales av noen offentlig instans i Norge.

I denne boken beskriver dr. Ross W. Greene, i klartekst, et innsiktsfullt og praktisk alternativ. Med støtte i nevrovitenskapelig forskning, presenterer han et nytt rammeverk for å forstå hvilke vansker barn med atferdsutfordringer har, og han forklarer hvorfor tradisjonell disiplin ikke håndterer disse vanskene på en effektiv måte. Han legger vekt på den revolusjonerende enkle og positive ideen om at barn gjør det bra hvis de kan, og argumenterer overbevisende for at barn med atferdsutfordringer ikke er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, grensetestende, trassige eller umotiverte, men at de ikke har utviklet ferdighetene de trenger for å oppføre seg akseptabelt. Og når voksne innser hva som er de virkelige årsakene til disse barnas vanskelige atferd, og lærer dem disse ferdighetene, i en mengde og i et tempo som barna kan håndtere, er resultatene forbløffende:

Barna overvinner vanskene sine. Frustrasjonen som lærerne, foreldrene og klassekameratene føler, avtar. Og trivselen og læringen til alle elevene ivaretas.

I UTENFOR – Elever med atferdsutfordringer, beskriver dr. Greene hvordan Problemløsning Gjennom Samarbeid – en tilnærmingsmetode som har gitt overbevisende resultater – kan hjelpe utfordrende barn på skolen.

Med sin livaktige, engasjerende fortellerstil beskriver forfatteren

• verktøy for å identifisere hvilke triggere og
• mangelfulle ferdigheter som ligger til grunn for utfordrende atferd
• tydelige retningslinjer for hvordan man radikalt kan forbedre samhandlingen med utfordrende barn – sammen med mange eksempler på hvordan det kan gjøres
• dialoger, spørsmål og svar
• en historie om et barn og om lærerne hans, foreldrene hans, og skolen han går på
• en praktisk veiledning for vellykket planlegging og samarbeid mellom lærere, foreldre, skoleadministrasjonen og barna

(http://www.famlab.no/vis_litteratur.asp?AjrDcmntId=674)

"Å hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer er ikke en mekanisk øvelse. Barn er ikke roboter, voksne er ikke roboter, og å hjelpe dem til å samarbeide er ikke som å styre roboter. Det er hardt arbeid, uryddig og ukomfortabelt, og det krever lagarbeid, tålmodighet og utholdenhet, spesielt siden arbeidet også innebærer å stille spørsmål ved konvensjonell visdom og praksis. Denne boken inneholder massevis av materiale og eksempler som kan hjelpe deg til å forstå utfordrende barn bedre, hvordan du kan iverksette PGS-modellen, og hvordan man samarbeider mot et felles mål: å hjelpe disse barna mer effektivt." ~ Ross Greene

Utdrag fra boken "Utenfor", av Ross Greene

- Innholdsfortegnelse
- Forord av Ross Greene
- Forord av Jesper Juul
- Uløste problemer og nye linser å se barnet med
- Om utfordrende barn og hvordan vi tenker om dem
- Barn gjør det bra hvis de kan

Høsten 2012 kom vi et langt stykke videre i kampen for barns rett til trygg søvn. I oktober publiserte Tilknytningsbloggen gjesteblogger Karethe Hoft Solstads artikkel: Når myndighetene svikter I artikkelen går hun til et frontalangrep på Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer sine søvnanbefalinger som innebærer harde gråtekurer.