På dagbladet.no kan vi lese en artikkel om en mor som har prøvd alt for å få barnet sitt til å sove bedre om natten. Oppfordringen til henne får i denne omgang være å ta kontakt med oss i Tilknytningspedagogene for en prat - vi har god erfaring med å hjelpe familier til bedre netter. Kanskje vi kan hjelpe til en bedre hvernatt? Det er ikke det med å "ha prøvd alt" som er tema for denne kronikken. Det er de såkalte søvnrådene som kommer lenger ned i artikkelen.
Nok en gang får slitne foreldre kastet etter seg feilaktige råd og skremsler fra Misvær og Pallesen.
Det er mange ting vi kunne grepet fatt i, men la oss se på det hun sier om småbarn og tenner. Misvær hevder smilende og friskt at det ikke gjør vondt å få tenner, og at tannfrembrudd ikke har noen innvirkning på søvnen til barn. Hun viser til at eldre barn og unge voksne ikke får vondt når nye tenner bryter frem. Det er fristende å bare si "Hæ?!?!"
Det er mange barn og unge voksne som får svært vondt når nye tenner skal frem, og mange mister nattesøvnen i tannfrembruddsperioder. Det å hevde noe annet virker som tatt ut av svært tynn luft. Vi trenger ikke å gå lenger enn til meg selv da jeg fikk visdomstenner i ungdommen - det var forferdelig - og mildt sagt umulig å sove godt de nettene dette sto på. At dette skal være annerledes for babyer er jo underlig å tro.
Det er ikke dermed sagt at tannfrembrudd trenger å forstyrre nattesøvn eller være smertefullt. Av alle mine tre barn er det ingen som har reagert det minste på det å få tenner. Men barn er forskjellige, og det er voksne også. Å hevde at ingen reagerer på tannfrembrudd er direkte galt, og må bunne i alt annet enn erfaring og kunnskap.
Pallesen på sin side, hevder at samsoving med eldre barn kan resultere i at barn ikke tør å sove borte - at de ikke tør å dra på overnattingsbesøk eller leirskole for eksempel. Det å si at dette bunner i samsoving er drøyt. Det er absolutt ingen vitenskapelige holdepunkt for å hevde at samsovende småbarn blir uselvstendige. Det er ingenting som peker i retning av at de skades på noe som helst vis - heller ikke sosialt eller emosjonelt - av trygg og frivillig samsoving. Det er derimot en del grunner til å råde til varsomhet rundt de metoder han forfekter - for der er forskningen sprikende, og mye tyder på at dere er flere ulike skadelige bivirkninger av slike harde metoder.
Det kan være mange grunner til at barn ikke tør sove borte, men det er lite trolig at samsoving er en av dem. Pallesen trekker slutninger som ikke holder vann her, og skremmer helt unødig foreldre som ønsker å samsove med barna sine. Dersom tenåringer ikke tør sove andre steder enn nært foreldrene bør man nok lete adskillig dypere og bredere etter årsaker enn å strande ved hvilken seng barnet er vant til å sovne i.
Det er trist å se at énkildejournalistikken fremdeles står så stekt, og at fagfolks personlige meninger får stå frem som ekspertråd.
Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch er gjesteblogger på www.lykkeligbarndom.no, og her kan du lese hennes artikkel om søvn og at skrikekurer er et brudd på barneloven.
Et lite utdrag:
Skrikekurer har vært anbefalt fra mange helsesøstre opp gjennom tiden, og har vært ansett som «god latin» blandt svært mange foreldre i lang tid. Heldigvis er dette endelig i ferd med å snu, og flere og flere aksepterer nå at skikekurer faktisk har en rekke skadelige effekter. Når man utsetter sårbare små barn for skrikekurer setter man deres emosjonelle helse i fare.
LykkeligBarndom drives av barnevernspedagog og mor, Nina Stanghov Ulstein, og er en faglig blogg som har fokus på de minste barna. Her finner du informasjon til småbarnsforeldre som er bygget på kunnskap, forskning og erfaring.
De færreste av oss foreldre er skråsikre på våre valg til enhver tid. Derfor blir vi sårbare for andres syn på hva vi gjør. En mamma som har kvinnet seg opp og gjennomført en skrikekur i aller beste mening, blir antagelig sjokkert om noen kommer og sier at skrikekurer er skadelige og at de bør forbys. De fleste av oss har et intuitivt behov for å forsvare de valgene vi har tatt, og beskytte oss selv gjennom det.
Dersom man har veid frem og tilbake og valgt en skrikekur, så er det vondt å konfronteres med at det finnes mulige skadevirkninger, og at man har gjort noe som kan ha vært skadelig mot eget barn. Slik informasjon er sjelden velkommen - og skyttergraven ligger ikke så langt unna. Nøyaktig de samme mekanismene rår når skrikekurforkjemperne for eksempel hevder at barns søvnkvalitet skades av usammenhengende søvn og nattlige foreldrestøtte. Da kryper vi ned i skyttergravene og stillingskrigen er et faktum. Mange blir rett og slett redde og angriper de som gjør dem redde.
Et annet viktig poeng er at vi ofte forsøker å diskutere på tvers av paradigmer. Hva slags syn man har på barn og mennesker for eksempel, ligger ofte til grunn for hvilke metoder vi som foreldre velger, og hvilke skoler fagfolk og forskere velger å jobbe innenfor. I tillegg til menneskesyn og andre grunnverdier, ligger selvsagt kampen om faglig hegemoni og prestisje som en helt klar betingelse i diskursen.
En tredje svært viktig problemstilling er at man tar for gitt at målene vi har med det vi gjør er identiske. Og det at barn og familier også er svært ulike og har ulike behov, er noe som ofte ignoreres i debatten. Det er kun når vi ser samme utgangspunkt og mål for en aktivitet at vi saklig og nøytralt kan diskutere hvilke metoder som best får oss til målet. Det at et mål som "bedre nattesøvn" kan bety helt forskjellige ting fra en fagperson/forelder til den neste problematiseres sjelden.
Det at tillit og tilknytning mellom voksne og barn sjelden er en del av søvndiskusjonen gjør at vi ikke får disse problemstillingene tydelig frem.
Er det greit at foreldrene gir barna service om natten? Dette spørsmålet ble jeg stilt av en journalist her om dagen, og det er et spørsmål som dukker opp stadig vekk. Og svaret er:
Ja, det er greit.
Når man får dette spørsmålet, pleier "Service" nesten alltid å bety "dekke behov". Og det er ikke bare greit, det er kritisk nødvendig for at barnas selvfølelse skal være intakt, og at tilknytningen mellom foreldre og barn skal være sunn. "Service" i betydningen "dekke behov" er også nødvendig for at barna skal forbinde legging, natt og søvn med noe trygt og godt.
Les mer: Er det greit at foreldre yter barna service om natten?
Vi i Tilknytningspedagogene er stolte over å presentere et nytt samarbeidsprosjekt mellom oss, www.sovehjelp.no og www.lykkeligbarndom.no
Prosjektet heter Trygg søvn, og vi arbeider for å få definert skikekurer som metoder som faller inn under barneloven, og at det dermed blir forbudt å anbefale slike metoder.
Gå inn på tryggsøvn-hjemmesiden og signer appellen, om du ønsker å bidra til å kreve at barn har rett til trygg søvn, fri fra plagsomme og potensielt skadelige søvntreningsmetoder!
Lik oss også på facebook, og bidra til å spre ordet ved å dele oppfordringen til å signere appellen der!
https://www.facebook.com/TryggSovn
Dette er appellen vår:
I Barnelovens kapittel 5, § 30 kan vi lese: "Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode."
Det er særdeles skremmende å bli forlatt alene mens man gråter når man er et lite barn. Barn har ikke moden tidsforståelse, og vet ikke når, eller om, de voksne kommer tilbake.
Når man utsetter sårbare små barn for systematiske ekstinksjonsmetoder (skrikekurer) setter man samtidig deres emosjonelle helse i fare.
Det å bli systematisk ignorert når man gir uttrykk for sine behov, det kan gi dype og permanente skader i et barns selvfølelse. Bruk av skrikekurer kan også gi varige skader i tilknytningen mellom foreldre og barn.
Vi foreventer at Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen tar ansvar for å tydeliggjøre at Barneloven også omfavner forbud mot søvnmetoder som trygt kan sies å være både skremmende, plagsomme og til mulig fare for barnet.
Videre forventer vi at Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre sørger for at disse lovstridige metodene ikke lenger anbefales av noen offentlig instans i Norge.
-om Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer sine sjokkerende anbefalinger om barn og søvn
I den siste tid har søvndebatten blusset opp igjen. Med såkalte "soveguruer" på den ene siden, og mer tilknytningsorienterte aktører på den andre. Felles for partene er at de ønsker å bidra til at familier som strever med søvn skal få veiledning, hjelp og forhåpentligvis god, trygg søvn for alle parter. Men hvor er helsemyndighetene i dette? Er barn og søvn bare et tema for helsesøstre og trøtte foreldre?
Søker man opp søvnvansker eller baby+søvn på nett får man stort sett opp artikler fra ulike helsemedier, netthelsesider, mammaforum, samt en og annen blogg. Leter man litt grundigere finner man informasjon fra helseforetakene ved Helse Vest RHF og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Første gang jeg fant siden tenke jeg: Yes! informasjon fra spesialisthelsetjeneste, det må jo være bra! Så feil kan man ta...
Søvndebatten raser i media om dagen. Og det er bra! Vi trenger en masse fokus på at det finnes en mengde gode alternative måter å hjelpe barn og familier med søvn på enn å la dem ligge å gråte helt utrøstet. "Trollene sprekker i dagslys" heter det seg i eventyrene, og skrikekurenes sanne ansikt sprekker kanskje det også når lyset settes på.
De fleste foreldre kunne ønske seg barn som kunne legges ned i en seng klokken 19 om kvelden, og så sove der uten å trenge omsorg før neste morgen. Det ville jo vært deilig å få kvelden som voksen sone med ren samvittighet. Men det er det ikke realistisk å kunne forvente.
Så bra at det i stadig økende grad settes fokus på at det finnes alternativ til å la barn skrike seg i søvn!
Her er en lenke til en artikkel i Aftenposten med tittelen:
"Vil forby skrikekurer for spebarn"
Vi leser blant annet:
Nå vil flere av dem som representerer den nye retningen de konservative holdningene til livs. De mener helsemyndighetene bør innføre et forbud mot at helsepersonell kan gi småbarnsforeldre råd om skrikekurer.
- Det er 25 år siden det ble forbudt å slå barn for å oppdra dem. Det finnes nå stadig mer forskning som viser at det er psykisk skadelig for barn å bli forlatt gråtende. Derfor er det på høy tid at også dette blir ulovlig, sier Nina Stanghov Ulstein. Hun er spesialpedagog, småbarnsmor, står bak bloggen "lykkeligbarndom" og initiativtager til forbudet mot skrikekurer..
Hun får støtte fra likesinnede bloggere og andre søvneksperter, som Caroline Teigen. Hun driver søvntjenesten "sovehjelp.no".
- Det er psykisk terror å la barn ligge alene og gråte. Når det nå finnes forskning som viser at det ikke er bra, så er det på høy tid at profesjonelle forbys å anbefale det, sier Teigen.
Men synd at det også denne gangen, i velkjent Aftenpostenstil, er skrike-rådgiverne som får siste ordet samt ekspertplassen i "Spørsmål og svar"... Men begynner vi å se en noe mer nyansert holdning også hos dem nå?
Vi er glade for at verden går fremover når det gjelder å endre samfunnets holdninger til barnegråt, og vi i Tilknytningspedagogene er stolte over å være en del av dette arbeidet!
Det har rullert en debatt om barn og søvn i mediene den siste tiden. I et debattinnlegg i Dagbladet den 14.3. skriver Ståle Pallesen i et forsvar for den såkalte "Ferbermetoden" og andre skrikekurer: "Dette er et læringsprinsipp som innebærer at atferd som ikke etterfølges av ønsket respons gradvis slukkes ut. Den atferden Ferbermetoden tar sikte på å slokke ut er signaler (som gråt og rop) fra barnet om sosial kontakt på et tidspunkt da barnet trenger søvn."
Samsoving med barn er trygt. Så lenge man følger noen enkle samsovingsregler er det ikke noen økt fare for barnet ved samsoving.
- Barn skal ha minst mulig kosedyr og sengetøy rundt seg i sengen sin, det kan bli for tett og barnet kan få dekket til hodet og ansiktet sitt
- Barn sover tryggest på ryggen
- Barn trives ikke med å være for varme
- Barn skal ha det luftig og passe varmt der de skal sove, ca 18° er fint. Kjenn etter nede i nakken til barnet om han/hun er for varm eller klam
- Barn trenger ikke lue inne
- Barn kan gjerne sove sammen med mamma og pappa dersom
- dere er ikke-røykere
- dere ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
- sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
- barnet har en egen liten og lett barnedyne
- Ingen av foreldrene sover svært tungt
- ingen av dere er sterkt overvektige
Teksten er delvis hentet fra brosjyren "Trygt sovemiljø for spedbarnet", som er utarbeidet i samarbeid mellom Landsforeningen uventet barnedød og Nasjonalt Kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet og Helsedirektoratet. Mars 2010.
Ph. d. James J. McKenna har også utviklet Safe Cosleeping Guidelines.