I alle familier er det viktig å forsøke å skape balanse mellom alle familiemedlemmenes behov. Et prinsipp vi kan legge til grunn er dette:
"Søk balanse for deg og familien" - og utdypet kan vi si: "Det er lettere å være emosjonelt tilgjengelig når du føler at du er i balanse. Skap et støttende nettverk, sett realistiske mål, sett mennesker før gjenstander, og ikke vær redd for å si "nei". Gjenkjenn individuelle behov i familien og møt dem i størst mulig grad uten å gå på akkord med din fysiske og psykiske helse. Vær kreativ, og ha det moro som forelder, og ta tid til å ta vare på deg selv."
Ja - så enkelt, og likevel så utrolig vanskelig. De fleste familier må aktivt jobbe med dette punktet hver eneste dag, og utfordringene står i kø i den travle hverdagen de fleste lever i. I balansegangen ligger lykken begravd, og livskunstneren i oss bør få styre valgene våre.
Hvilke behov er trumf? Det er ikke mulig å si noe allmengyldig om hvilke behov som skal komme foran andre. Dvs, når det gjelder de aller yngste barna er det enkelt. Babyers basalbehov trumfer alle andre behov i familien. Og de fleste behov de har er basalbehov når man er liten baby.
Men etterhvert som barna vokser og modnes, må man begynne å gi rom for andres behov i større utstrekning også. Det er ikke bare nødvendig for å få familien til å gå rundt, men også sunt for barn å sakte men sikkert lære seg å ta hensyn til andres behov. Men det må skje i takt med barnas alder, og balanseres mot større søskens behov, og også mot foreldrenes behov.
Behov vs. ønsker
En øvelse som er nyttig, er å begynne å skille ønsker og behov. Barn, og (alt for) mange voksne, skiller ikke klart på disse to begrepene, men uten å ha et klart forhold til skillet, blir det vanskelig å skape en god balanse i familien. Generelt sett kan vi si at behov trumfer ønsker når man må prioritere.
Men hva er et ønske og hva er et behov?
Er mors bønn om en natt med sammenhengende søvn uttrykk for et ønske eller et behov? Er barnets rop på foreldre om natten uttrykk for et ønske eller et behov? Dette er ikke bare en teoretisk øvelse - for konsekvensene av svarene en gir seg selv får store konsekvenser. En forelder som definerer sin søvn som et behov og samtidig barnets rop som ønske, vil fort kunne ty til midler som skrikekurer for å få sitt behov dekket.
Det er ikke slik at en forelder som ønsker seg mer søvn skal overse sitt ønske, fordi barnets behov vanskeliggjør oppfyllelse av det. Nøkkelen er å forsøke å skape endringer, med barnas behov i tankene, og at man tør å bruke tid på skape endring. Deler av endringen kan ofte innebære en holdningsendring eller ny kunnskap - slik at eget ønske også justeres noe.
Behov vs. behov
Innimellom er det klart at de voksnes behov er relle behov og ikke "bare ønsker". Og mange ønsker som ikke dekkes over tid, omgjøres sakte men sikkert til et behov de også - et behov for å få noen av egne ønsker oppfylt. Og hva da? Når behovene i familien krasjer - hva gjør vi da?
Ja - det kommer helt an på... Man må gå inn i hvert enkelt tilfelle og se hvodan vi skal balansere ut behovene. Primærehov for mat/omsorg og lignende, går foran sekundeærbehov som aktivitet og sosial kontakt. Men over tid kan mer underordnede behov, for eksempel de voksnes sosiale behov eller behov for egentid, gå over til å bli akutte behov. På same måte må foreldres primærbehov dekkes før man tar fatt på barnas sekundærbehov.
Det er viktig som det står i hovedprinsippet i starten av artikkelen, at man gjør alt man kan for å skaffe seg et støttende nettverk. Dette trenger man hele livet, og også i småbarnsfasen. Ofte er ens partner den viktigste støttespilleren. Det å ha en partner eller et nettverk å lene seg på er essensielt for å komme gjennom perioder hvor behovene i familien krasjer sammen. Det være seg for reell avlastning slik at behov kan dekkes, eller for å snakke med om prioriterienger og få emosjonell støtte.
Voksne har den egenskapen at man kan klare å sette egne behov til side en stund, for å bidra til at barna får sine behov dekket. Men går man på akkord med seg selv over tid vil strikken til slutt ryke.
Det er viktig å ikke avfinne seg med kompromiss som spiser en opp over tid. Det å se om det er mulig å finne frem til vinn-vinn-løsninger er et nøkkelord, og også å se om det er mulig å endre situasjonen over tid slik at man får flere av egne sekundærbehov dekket.
Barns behov for stabile voksne rundt seg, voksne som de kjenner godt og er trygge på, er et av de basale behov yngre barn har.
Balansegang
Selvutslettelse er aldri et gode. Det å ivareta egne behov er essensielt for å kunne holde ut den store foreldreoppgaven i det lange løp. Voksnes behov og integretet skal ha en rettmessig plass i familien. Men ikke på bekostning av barnas behov. Og ønsker må av og til vike for andres behov. Med et bevisst forhold til ulike behovsnivå og til å skille behov fra ønsker, er det lettere å klare å skape den balansegangen alle familier er avhengige av for å fungere bra over tid.
Raushet, tålmodighet og tid er de tre viktigste stikkordene i denne balansegangen.
Bilder fra www.freedigitalphoto.com