Sint mamma som kjefter på barnet

De fleste foreldre kjefter på barna sine innimellom. Noen lite - andre mye. I boken "Kjeft mindre" skriver Erik Sigsgaard at kun 3% av barna i en undersøkelse ikke kan huske å ha fått kjeft. Det innebærer i såfall at 97% av barna kjeftes på i større eller mindre grad. I Danmark hadde 86% av 6000 intervjuede mødre kjeftet på sine 3 1/2 år gamle barn i løpet av uken før intervjuet ble foretatt.

Sigsgaard refererer også til en undersøkelse fra 1990-tallet, hvor mødre irettesetter eller straffer barna sine litt mer enn en gang i minuttet når de er på butikken for å handle, og at vi korrigerer barnas adferd mellom hvert 3. og 9. minutt i dagliglivet vårt. Det er mye kjeft og korrigerering å forholde seg til for barn.

Videre setter Sigsgaard et likhetstegn mellom psykisk straff og kjeftbruk. Han hevder at det er mange likhetstrekk i bivirkningene av fysisk og psykisk straff.

Hvorfor kjefter vi?

For mange av oss er kjefting en ren ryggmarksrefleks. Midt i kampens hete tyr vi til de verktøy og handlemåter vi kjenner best, og gjerne de vi selv ble utsatt for som barn.

Dette er fint beskrevet i Alice Millers bok "I begynnelsen var oppdragelsen". "Barn som blir slått vil slå andre, barn som blir krenket vil krenke andre, barn som blir fornedret vil fornedre andre, barn som har fått sine sjeler drept vil drepe andres." skriver hun, og understreker poenget med sosialt lært arv.

Mange barn og unge voksne har tenkt "Det vi jeg aldri gjøre mot mine barn!" - men det hjelper ofte fint lite midt i konfliktsituasjonene hvor vi er preget av en opplevelse av sterk handlingstvang.

Vi kan bryte lærte mønstre og vi kan alltid lære nye handlemåter om vi virkelig vil.

Handlingstvang

Begrepet "handlingstvang" innebærer at vi står midt i en situasjon hvor vi opplever at vi må handle, og midt i slik situasjon er det ikke rom for refleksjon. Vi griper til de verktøy vi allerede kan. I livet med barn - enten det er som profesjonell eller som foreldre - står vi i såkalt handlingstvang mer eller mindre hele tiden, noe også statistikken i starten av artikkelen antyder.

Skal dette endres må vi reflektere over egen adferd, over situasjonene som utløser sinnet vårt, og over hvordan vi ønsker å handle i stedet for slik vi gjør. Og ikke nok med det - vi bør kanskje øve oss litt i tankene på å bruke de ønskelige reaksjonene våre slik at de sitter til vi plutselig står der midt i handlingstvangen igjen. For å få til denne refleksjonen er det helt avgjørende at vi setter av tid når vi ikke er i handlingstvang. For eksempel at vi snakker med partneren vår på kvelden eller setter av annen tid til å få tid til refleksjon.

Vi kjefter ofte når vi føler oss hjelpeløseDette er krevende arbeid i starten, men både viktig og nødvendig om man ønsker å endre sine handlingsmåter. Det gode budskapet her er at alt dette arbeidet kan gjøres inni ditt eget hode, og du trenger ikke forsøke å endre noen andre i denne delen av prosessen.

Hva er sinne?

Kjefting er et sinneuttrykk. Og da blir nest spørsmål: Hva er sinne?

Sinne er ikke en primærfølelse, men en som alltid bunner i andre følelser. Sinne kan sees på som et frustrasjonsuttrykk, altså et aggressivt uttrykk for underliggende følelser. For å kunne arbeide med eget sinne må vi identifisere hvor sinnet kommer fra. Her er noen vanlige grunner:

  • Vi føler oss hjelpeløse
  • Vi blir flaue
  • Vi blir redde
  • Vi blir skuffet
  • Vi opplever å få merarbeid
  • Vi er lei av å gjenta et budskap
  • Vi er slitne, stresset
  • Vi opplever å bli forstyrret
  • Vi opplever at barna forsøker å manipulere oss
  • Vi opplever at barna forsøker å få viljen sin og bli sjefen
  • Vi opplever at barnas oppførsel skyldes deres ønske om å plage oss
  • Vi trenger endring
  • Vi er redde for å miste kontrollen

Det å ta innover oss at det er vi som voksne som er ansvarlige for det mentale og emosjonelle klimaet i hjemmet vårt er viktig. Ofte er det lettere å forsøke å få andre til å bære ansvaret for vårt sinne - i dette tilfellet barna. "Det er fordi du alltid...", "Hadde du bare vært mindre...", "De håpløse ungene!".

Frustrasjoner trenger ikke uttrykkes gjennom sinne. Vi kan skape god endring uten kjefting, og vi kan få våre behov dekket slik at frustrasjonene som utløste sinnet blir borte.

Endringsprosessen

Veien videre er tredelt.

  1. Vi må analysere og ta ansvar for egne følelser og deres uttrykk (grunnleggende perspektivendring)
  2. Vi må lære oss bedre verktøy til akutt-bruk enn kjefting (kortsiktig perspektiv)
  3. Vi må lære å skape positiv endring uten bruk av kjefting (langsiktig og forebyggende perspektiv)

I hvilken ende av prosessen man starter er ikke viktig. Et råd kan være å starte der du kjenner størst tillit til at du vil klare å gjennomføre endringer. I det de Barn blir frustrerte av mye kjeftingpositive endringene begynner å synes vil de gi overskudd til å ta fatt i de andre delene. Tenk på dette som en sirkel, og ikke som en liste.

I resten av denne artikkelen skal vi nå fokusere på trinn 2 i prosessen. De andre trinnene vil vi ta opp i senere artikler her på Tilknytningsbloggen.

Alternativ til kjefting

Det finnes en jungel av ulike metoder for anerkjennende kommunikasjon mellom barn og foreldre og for god konflikthåndtering. I Sigsgaards bok referert i starten finner du flere teknikker og tips. Jesper Juuls bok "Kunsten å si Nei" er et boktips til den som vil lese mer. Boken "Ikkevoldskommunikasjon, "giraffspråk" - et språk for livet" av Marshall B. Rosenberg, er en grunnleggende bok for alle som vil arbeide med å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter uten bruk av kjeft.

"Loving your child is not enough", av Nancy Samalin og Martha Moraghan Jablow er en fin og konkret bok om praktiske verktøy for foreldre. I boken finner vi disse stikkordene for akutt konflikthåndtering.

  • Uttrykk egne følelser: ikke angrip barnets oppførsel eller personlighet. Begynn med "Jeg" eller Min/Mitt/Mine.
  • Snakk kort! "Jeg er sint fordi den nyvaskede jakken ligger på et skittent gulv..."
  • Uttrykk forventninger: "Jeg forventer at klær henges opp."
  • Unngå skade: Ikke snakk nedsettende til barnet eller beskriv barnets personlighet på en negativ måte som "Du er en slusk!" eller "Må du alltid rote?!?"
  • EXIT - når sinnet koker så forlat situasjonen et øyeblikk.
  • Reparer! Om du har vært sint så snakk med barnet når situasjonen har roet seg - og vis at sinnet ikke er permanent.

Som en start kan EXIT være det man øver seg på. Det å forlate rommet når man kjenner at sinnet brygger opp kan være lurt for å kjøle seg ned og tenke gjennom hva du faktisk ønsker å si og gjøre. Neste steg kan være å finne gode setninger som passer for deg - som uttrykker dine personlige følelser i situasjonen. det å tenke "Start setningen med "jeg"" er et godt mantra å ha i hodet når man kjenner seg sint.

Anerkjennende kommunikasjon og ikkevoldskommunikasjon med barnSå dersom du klarer å høre "EXIT!!!" inni hodet ditt neste gang du er i ferd med å kjefte har du kommet i gang! Klarer du å faktisk forlate situasjonen uten å kjefte er du på vei!

Og om du klarer å komme tilbake til situasjonen å si noe slikt som at; "Jeg blir sint når jeg ser all denne søla i gangen, for jeg synes det er slitsomt å vaske det opp. Jeg vil at du skal ta av støvlene på utsiden. Vil du hjelpe meg å vaske så går det fort?" - ja da har du kommet langt avgårde i riktig retning!

Hjelp hjemme

Ønsker du kurs, veiledning eller coaching i forhold til å sette i gang refleksjonsprosessen eller til å finne gode praktiske verktøy som fungerer for nettopp dere, så nøl ikke med å ta kontakt med oss.