Liten jente på vei til barnehagen med alt for stor sekkSå godt som alle barn som begynner i barnehage har dager hvor de ikke vil slippe taket. Kanskje ikke alltid i starten av barnehagetiden, men litt utpå høsten. Når barna skjønner at dette er den nye hverdagen kan det komme reaksjoner. Dersom man er forberedt på at slike dager kommer er man bedre rustet til å takle dem på en måte som ivaretar den gode tilliten mellom foreldre og barn.

Og dersom man bare går ut fra at slike dager kommer før eller siden, så slipper man å gå og grue seg og være redd for dem også. Man kan for eksempel forsøke å tenke; "De fleste dagene kommer til å gå helt supert, og når en dårlig dag kommer har vi en god plan!"

Dersom det sporadisk kommer dager hvor det er vanskelig å slippe taket, så trenger man sjelden å gjøre så mye annet enn bare å være tilstede litt lenger om det er mulig, inntil det føles ok for barnet at de går. Man kan snakke med barnet, fortelle hva man skal gjøre når man har reist, og så forsøke å hjelpe barnet i gang med en hyggelig lek. I det barnet er godt i gang kan man si "Nå skal jeg gå på jobben, og så henter jeg deg som vanlig klokken fire." Andre ganger kan det å bare sitte på fanget litt ekstra være nok, og så løper barnet avgårde av seg selv uten noe ekstre hjelp. Med slike myke og fleksible løsninger vil de vonde dagene ikke bli vonde - utover at foreldrene kanskje kommer et kvarter for sent på jobb.

Se også vår artikkel "Ti gode råd for god barnehagetilvenning".

Detektivmetoden

Kvinne med forstørrelsesglass bruker detektivmetoden

For noen få barn er det alltid vanskelig når foreldrene skal gå. Da må man se nøyere på situasjonen. Vi må bruke detektivmetoden, og finne ut hvor skoen trykker.

Og som alltid når vi bruker Tilknytningspedagogenes Detektivmetode: Vi må forsøke å skille på hva som er barnets ønske og hva som er barnets behov. Det er forskjell på gråt som kommer fra utrygghet og redsel, og gråt som kommer fra skuffelser og frustrasjon. Det å skille mellom barns ønsker og behov er en vanskelig oppgave hvor ingen fasit kan settes opp. Dette er tolkningsarbeid, og tolkningen må skje gjennom tilknytningens trygge og vennlige øyne. Er man i det aller minste tvil bør barnas uttrykk tolkes som behov og ikke som ønsker.

Det er viktig å være trygg på at behov som dekkes forsvinner etter hvert mens behov som avvises transformeres til all mulig slags andre symptom. Når behovene dukker opp i andre sammenhenger enn der de er gjeldene kan det fort bli veldig vanskelig å forstå dem og dekke dem på en fornuftig måte.

For de aller minste barna er det bare behov ute og går. Og så sakte men sikkert som de modnes og vokser til må man begynne å skille på ønsker og behov. Det at barn blir sinte når ønskene ikke dekkes er helt ok. Det er bare et sunnhetstegn. Svært ofte feiltolkes barns gråt som sinne eller forsøk på manipulasjon, og med en slik negativ tolkning er det lettere å skape avstand til barna. De fleste foreldre er forberedt på gråt ved barnehagelevering, og stålsetter seg. Og i det perspektivet blir ofte all gråt tolket som  "sinnegråt" som man må forsøke å løsrive seg fra. Det er ikke bra!

Er barnet utrygt?

Dersom vi, som foreldre eller barnehageansatte mistenker at gråt ved levering skyldes at barnet er utrygt, så må man ikke forsøke å dekke over det, men sørge for at man bruker tid og endrer på det som må endres på slik at tryggheten kan vokse. Dette er krevende, men helt avgjørende, og kan faktisk være med å prege barna og båndet mellom foreldre og barn for resten av livet!

Barnehagens arbeid

Barnehagen må se på sin rutine ved levering, og på dagen rundt barnet som helhet:

  • Trenger barnet mer voksen-kontinuitet?
  • Trenger barnet å ha en fast voksen som følger det opp en lengre periode?
  • Trenger barnet en annen morgenrutine i barnehagen? Noe som trekker og motiverer barnet for å komme i gag med barnehagedagen?
  • Bruk mye nær tid på barnet etter at foreldre har gått - selv om barnet ser ut til å ha akseptert situasjonen.
  • Invester i en god bæresele og ha barna nært.
  • Ikke press foreldre til å dra. Det kan skape tillitsbrudd mellom foreldre/barn og foreldre/barnehage - og gjør tryggingen av barnet mye vanskeligere på sikt.
  • Vil et hjemmebesøk være en brobygger og tilknytningsskaper for barnet?

Foreldrenes arbeid

Foreldre må se på helheten i sin hverdag rundt barna.Gråtende barn på pappas skulder

  • Trenger man å legge opp roligere morgener?
    • Hvordan skape minst mulig morgenstress?
    • Spise rolig frokost sammen?
    • Snakke om leveringen i en trygg setting. Gå gjennom morgenrytmen steg for steg slik at barnet er forberedt - hver dag.
  • Trenger man å ha litt lenger leveringsrutine hvor man bidrar til å sette barnet i gang med en lystbetont aktivitet før man drar?
  • Er det mulig for barnet å få litt lengre ettermiddager hjemme?
    • Vær ekstra obs på retilknytning ved henting og hjemme
    • Akseptere og imøtekomme "klenging" på ettermiddagene
    • Ikke akseptere at barnet isolerer seg på ettermiddagene
    • Snakke sammen om dagen på en god anerkjennende måte.
    • Snakk med barnet om voksesmerter, og aksepter disse smertene selv.
    • Kosestund ved legging
    • Vil hjemmebesøk av barnehage være trygghetsskapende? Invitere hele avdelingen til boller og saft en dag? Invitere hovedansvarlig til en lekestund en dag?

Neste artikkel i denne serien om å begynne i barnehage skal handle om krisehåndtering; hva gjør vi i den konkrete situasjonen på morgenen når barna gråter og ikke vil slippe taket. Hva gjør vi når det er umulig å bruke ekstra tid ved levering?

 

Kurs og veiledning

Vi tilbyr private kurs og veiledning for foreldre i forbindelse med barnehageoppstart, og vi har også en rekke ulike opplegg for barnehager. Kontakt oss gjerne for mer informasjon.

 

© Ingrid Prøsch, Tilknytningspedagogene

www.tilknytningspedagogene.no