Tilknytningsomsorg er i vinden om dagen, og i desemberutgaven av Foreldre & Barn kan dere lese et intervju med Tilknytningspedagogene om dette, inkluderte vår liste "Slik gjør du det" - Praktisk tilknytningsomsorg i et nøtteskall.

I artikkelens overskrift står det at vi TiO-ere lar barna voksne fritt. Men leser vi artikkelen står det ganske så klart at det er forskjell på fri oppdragelse og det å respektere barnas egne utvikling. Dette er et viktig skille. Barn trenger tydelige voksne, selv om de ikke trenger rigide grenser.

Stein Erik Ulvund får også spalteplass i artikkelen. Han ønsker å poengtere at "tilknytning ikke er skjør". Vel - der er vi grunnleggende uenige, særlig for de minste barna. Mer om det i en senere artikkel. Han sier i artikkelen at det ofte antas å være noe galt med tilknytningen når et barn har et atferdsproblem. Da lever vi i ulike verdener, for den konklusjonen hører jeg sjelden. Hadde det vært så vel, tenker jeg - at man så på de emosjonelle båndene et barn bærer når de sliter med tilpasning. Da hadde vi jo nærmet oss et samfunn hvor vi faktisk kunne hjelpe foreldre og barn. Det jeg oftest hører et at det er manglende grensesetting som er årsak til alle slags tilpasningsvansker, og ikke at det er manglende tilknytning som er problemet.

Videre sier Ulvund at noen barn er født med et temperament som er så krevende at det er vanskelig å etablere god tilknytning. Vel, igjen er vi dypt og grunnleggende uenige. Det er klart at det ikke finnes regler uten unntak, og barn kommer i alle variasjoner. Men det å legge til rette for god tilknytning er foreldres ansvar - helt uavhengig av barnas krevende temperament. I min egen erfaring i det norske tilknytningsmiljøet så er det svært mange som har funnet tilknytningsomsorgen nettopp fordi de har krevende barn som krever mer enn "vanlig norsk oppdragelse" for å ha det bra. Gode foreldre gjør det som trengs for å etablere og vedlikeholde trygg tilknytning til sine barn - uavhengig av barnas krevende temperament.

Den godeste Ulvund avslutter med å påpeke at det ikke er noe galt i Tilknytningspedagogenes råd, men slenger på at barn blir kravstore og ufordragelige om de alltid blir satt i sentrum. Her er vi helt enige! Men det Ulvund ikke forstår er at vi setter ikke barna i sentrum. Vi setter den gode tilknytningen i sentrum, og det er radikalt annerledes. Det er ikke bare barnas behov for tilknytning som settes i sentrum, det er relasjonens OG de voksnes behov for gode bånd som også settes i sentrum. For å være en god forelder som trives i foreldrerollen, og som finner kjærlighet og krefter til å holde ut de krevende oppgavene som det innebærer, er det en enorm hjelp at relasjonen preges av god tilknytning og gode bånd. Man trenger ikke å kunne noe om tilknytningsomsorg for å skape trygge gode relasjoner, man trenger ikke følge alle råd for å får tygge barn. Noen ganger kan kanskje til og med et "verktøyfokus" hvor man ønsker å "gjøre alt helt rett" skade båndene mer enn de hjelper. Men det hjelper å være bevisst på trygge bånd, og på hva som kan skade båndene.

Barn som settes i sentrum av selvutslettende voksne blir ofte, som også Ulvund påpeker, ufordragelige av det. Barn som lever i trygge relasjoner hvor tilknytningen settes i sentrum pleier ofte å bli svært så hyggelig barn med omtanke og respekt for andre.

 

 

Gråetende barnHva gjør vi når barna våre er mørkeredde og urolige på kvelden? Tilknytningspedagogene er intervjuet om dette temaet på klikk.no. Følg lenken for å lese saken:

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article911919.ece

"Å være mørkredd, er en naturlig del av utviklingen til et barn, skal vi tro fagpedagog Ingrid Prøsch, som er eier og daglig leder av Tilknytningspedagogene.no.

- I to-tre årsalderen er det veldig mange barn som er mørkredde, og det varer som regel til rundt 7-9-årsalderen, sier Prøsch. Rundt toårsalderen sover barnet gjerne hele natta gjennom, og foreldrene har rukket å puste lettet ut fordi de endelig har fått søvnen tilbake. Når barnet så blir mørkredd og plutselig nekter å sove alene, kan man fort få følelsen av å gå fire steg tilbake.

- Selv om det kan oppleves frustrerende å igjen måtte bruke tid på å få barnet til å sove om natten, så vil det lønne seg på sikt å gjøre det. Barnet trenger å få tryggheten tilbake, sier Prøsch."

SamsovingI ukens A-magasin (uke 14/2014) kan vi lese en flott artikkel om samsoving. Her er familien Elseth på Gjøvik intervjuet om sin samsoving med tre barn. Ingrid Prøsch fra Tilknytningspedaggene er også intervjuet. Hun uttaler:

"Når det gjelder samsoving med barn, har fagpedagog Ingrid Prøsch i bedriften Tilknytningspedagogene merket en endring i folks holdninger.

- For ti år siden var det fullstendig tabu. Nå er det veldig vanlig å samsove med barn, i hvert fall til de er ett år, sier hun.

Prøsch får mange spørsmål fra foreldre som sliter med å få barna til å sove, og anbefaler samsoving hvis det fører til bedre søvn for hele familien. Hun understreker at det ikke finnes forskning som støtter opp om at barn som samsover blir uselvstendige. Derimot trekker hun frem forskning som sier at samsoving er bra: At spedbarn som samsover gråter mindre om Samsovingnatten enn de som sover på samme rom, at samsovende barn sover lettere, og at en lettere søvn er gunstig for hjernens utvikling. Noen studier viser dessuten at barn som sover tett inntil voksne har mer stabil temperatur, jevnere hjerterytme og færre pustestopp-pauser enn barn som sover alene. Men forskningen er mangelfull.

- Hovedargumentene er at det er praktisk og hyggelig, sier Prøsch."

Det er mulig å kjøpe tilgang til enkeltutgaver av A-magasinet digitalt for 28 kroner via App Store.

Babygråt ved kolikk er hjerteskjærendeDet er vanskelig å takle langvarig babygråt. Det er hjerteskjærende å høre den lille babyen være så fortvilet, og det er frusterende å kjenne seg hjelpeløs som foreldre. Det er i tillegg slitsomt både i armer og ører. Helsesøster Tone Bjørnson Aanderaa og Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch er intervjuet av Foreldre & Barn om hva man kan gjøre når barnet gråter som verst.

 

Les mer: Konkrete råd ved kolikk

Tilknytningspedagogene i Foreldre & barn f&bTilknytningspedagogene i foreldre&barn f&b

I oktobernummeret av Foreldre&Barn har "Trøtt mamma med trygge barn" skrevet et leserinnlegg hvor hun etterlyser mer nyanserte holdninger til søvn i magasinet. Hun etterlyser metoder som ivaretar barnas behov og som ikke forveksler trygghet og kjærlighet med service.

I innlegget nevner hun Tilknytningspedagogene som et godt sted å starte for å lære mer om alternativ til skrikekurer når man skal hjelpe små barn å sove.

Tusen takk for at du løftet oss frem her, "Trøtt mamma"! Det er slike anbefalinger som gjør at vi stadig når ut til fler og fler, og som gjør at vi sakte men sikkert snur samfunnet vårt mot å bli mer barne- og familievennlig!

Så lenge vi står sammen og løfter i flokk kommer vi videre - og slike gode drypp som dette er virkelig en vitamininnsprøytning i så måte!

Fødselsforberedende kurs hjelper mot fødselsangstFra klikk.no/foreldre-artikkelen "Fødsel er ikke som på film", skrevet av  Charlotte Hauge:

"Som førstegangsfødende og kommende mamma er det naturlig at man har mange forventninger rundt en fødsel. Vil vannet gå med én gang? Kommer jeg til å banne og sverte fordi smertene er så vonde? Kommer fødselen til å gå fort? Eller vil den dra seg over lengere tid?

I flere Hollywood-filmer ser vi at de kommende mødrene har det som kanskje kan kalles "drømmefødsler".

Fødselsforberedende kursVannet går, de blir kjørt på sykehuset, de ligger og presser i noen minutter, skriker og banner litt, og vips, ungen kommer ut ren og pen. Og moren ser like flott ut som før fødselen startet. Doula ved DinDoula.no, Ingrid Prøsch, forteller til Foreldre.no at Hollywood-fødsler ikke stemmer overens med realiteten i det hele tatt."

Les resten av artikkelen ved å følge denne lenken: http://www.klikk.no/foreldre/article861413.ece

Tilknytningspedaggene på mammanett

På www.mammanett.no kan vi nå lese en sak om bruk av klistremerkebelønninger i barneoppdragelsen. Tilknytningspedagogenes standpunkt her er klart og tydelig:

"Belønningsmetoder kan være forførende fordi de ofte virker godt på kort sikt. Man får ofte barn til å utføre de oppgavene som klistremerkene knyttes til. Men dette er oppførsel som kun virker så lenge belønningene fortsetter å komme. Vi ser at nesten alltid når belønningen tas bort, endres adferden tilbake til slik den før, eller forverres i forhold til tiden før belønningsstrukturen ble innført, sier Prøsch."

Les mer: Mammanett: Klistremerker er helt meningsløst!

I Aftenposten den 3. juli (2013) ble Ingrid Prøsch med flere intervjuet om barnehagetilvenning. Temaet i artikkelen er den korte tilvenningstden som er standard for svært mange barnehager.

"Fra barnets perspektiv er den andre og tredje dagen lik den fjerde, altså er det i praksis bare én dag tilvenning. Dette er brutalt for de aller fleste små barn og kan skape unødig utrygghet og gråt på lang sikt. Barna kan føle seg sveket hvis de føler at foreldrene har gått fra dem før de var klare, og det kan skade tilknytningen mellom foreldre og barn, sier Ingrid Prøsch, fagpedagog i veiledningstjenesten Tilknytningspedagogene."

Les hele artikkelen her:

http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/--Tre-dager-tilvenning-er-brutalt-for-barna-7246431.html#.Ug3-0ODQCJx

På klikk.no kan vi lese en artikkel om ulike tegn på at et barn elsker deg.
Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch har blitt intervjuet i saken:
"Små barn viser gjensynsglede med boblende glede, kyss, utstrakte armer som viser at de vil bli løftet opp og frydefull klapping. Større barn belønner deg med et stort smil og kommer deg løpende i møte.

– Kommer du inn i et rom etter å ha vært borte en stund, eller henter barnet i barnehagen, og barnet lyser opp, ser på deg og smiler, også med øynene, er det et tegn tydelig tegn på at barnet er glad i deg. Kommer det i tillegg løpende mot deg, er det et flott tegn på barnets kjærlighet, sier Ingrid Prøsch, fagpedagog ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene og rådgivningsorganisasjonen Famlab."
Les resten av artikkeln ved å følge denne lenken: