Det har rullert en debatt om barn og søvn i mediene den siste tiden. I et debattinnlegg i Dagbladet den 14.3. skriver Ståle Pallestad i et forsvar for den såkalte "Ferbermetoden" og andre skrikekurer: "Dette er et læringsprinsipp som innebærer at atferd som ikke etterfølges av ønsket respons gradvis slukkes ut. Den atferden Ferbermetoden tar sikte på å slokke ut er signaler (som gråt og rop) fra barnet om sosial kontakt på et tidspunkt da barnet trenger søvn."

Og nettopp her ligger stidens kjerne. Pallestad bruker velkjente, og fremdeles respektløse, hersketeknikker i sin beskrivelse av motstanden mot Ferbermetoden og andre adferdsregulerende metoder. Alle disse metodene innebærer å overse barns signal. Han kaller motstanden uvitenskapelig og ideologisk, ja til og med barnefiendtlig. Dette vitner, i beste fall, om en dyp ignoranse innenfor et fagfelt vi burde kunne gå ut fra at Pallestad som professor behersket bedre. Det er generelt en stor skillelinje i miljøet langs adferdteorier og humanistisk baserte teorier. Og det å feie bort hele den ene siden av fagfeltet man selv ikke tilhører, som uvitenskapelig, ideologisk og barnefiendtlig er mildt sagt dramatisk.

Og det er nettopp det Pallestad fremhever som bra i sitatet over, som det humanistiske vitenskapelige teorigrunnlaget avviser. Det å objektifisere et menneske som man gjør når man gjør det til gjenstand for adferdsregulerende metoder som "ekstingsjonsmetoder" er ikke noe man bør ta så lett på som Pallestad gir uttrykk for. Og jeg vil be alle legge merke til at det er ikke behovet for sosial kontakt Pallestad og hans teorifeller vil til livs, det er de ytrede signalene om behovet. Så om barnas behov vedvarer bryr man seg altså ikke om - målet for metoden er at barnet slutter å gi signaler om behovene. Det er ofte barnets tro på at det nytter å be om å få behov møtt som slokkes. Og det blir ansett som suksess i adferdsmetodene.

Og her er det mer humanistiske metoder tar utgangspunkt i at små barns behov skal møtes. Og videre at behov som møtes vil gå over. Man ønsker å imøtekomme behovene, ikke kneble signalene. Det er blant annet denne kneblingen som skaper stress, og kan skape dype sår i barnets selvfølelse. Det å avvise sosiale behov som uviktige og noe vi kan ignorere så lenge det er natt, er dypt betenkelig. Man må gå bak adferden og spørre seg hvorfor disse behovene oppstår, hvordan man kan møte dem, og man må og ta tiden til hjelp. Barn som våkner om natten har slett ikke nødvendigvis et adferdsproblem eller søvnproblem slik mange adferdsteoretikere liker å hevde. De fleste av dem er normale sunne barn, som trenger litt støtte på å få sovne igjen, og som bruker litt tid på å bli natt-trygge nok til å klare natten uten kjærlig voksen støtte.

"Det finnes ingen vitenskapelig støtte for påstanden om sammenheng mellom ekstinksjonsbehandling og hjerneskader hos barn. Derfor kan man fortsatt trygt bruke veldokumenterte behandlingsformer basert på ekstinksjon mot søvnløshet hos barn." skriver Pallestad. Dette medfører ikke riktighet. Vi har god informasjon på hva ignorering av spedbarns behov kan medføre. Vi har god informasjon om hva jevnlige kortisolbad av hjernen kan medføre. Det som er så synd med disse metodene er at de virker i forhold til sitt mål på kort sikt. Barna slutter ofte å signalisere sine behov. Men de slutter ikke å ha behovene. Så dette er en metode med store, mulig livslange, bivirkninger.

Det å postulere at man trygt kan overse den kunnskap som finnes om skadevirkninger av ignorering og ensom gråt er vitenskapelig galt. Det å ta kunnskap og gjøre om til adferdsråd som skal kunne passe alle gjør kunnskapen moralsk, og dermed blir uttalelsene hans også moralske. Moralsk forkastelige. Pallestad tolker kunnskapen i feltet kun iført sine briller, og vil ikke se feltet fra andre vinkler enn eget ståsted. Det å titulere seg som professor for så å gi slike ensidige råd er betenkelig.

Kontroversielle råd man som Ekspert gir, bør inneholde all kunnskap om gjeldene behandlinger man anbefaler, også bivirkninger. Og så bør man la de som får rådene få fullt spillerom til å vurdere mulige virkninger vs mulige bivirkninger, for så å velge den løsning som passer best for eget barn og egen familie. Det å latterliggjøre og ignorere dokumenterte bivirkninger av en metode er høyst uprofesjonelt. Ekspertene bør kanskje snart begynne å stole på at de fleste foreldre kan klare å velge godt for seg og sine ut fra et nyansert faktabilde. Pallestad kritiserer i artikkelen sin Kristine G. Hardeberg for å være unyansert. Det er hva jeg kaller å overse bjelken i eget øye!

Samsoving med barn er trygt. Så lenge man følger noen enkle samsovingsregler er det ikke noen økt fare for barnet ved samsoving.

• Barn skal ha minst mulig kosedyr og sengetøy rundt seg i sengen sin, det kan bli for tett og barnet kan få dekket til hodet og ansiktet sitt
• Barn sover tryggest på ryggen
• Barn trives ikke med å være for varme
• Barn skal ha det luftig og passe varmt der de skal sove, ca 18° er fint. Kjenn etter nede i nakken til barnet om han/hun er for varm eller klam
• Barn trenger ikke lue inne
• Barn kan gjerne sove sammen med mamma og pappa dersom
  • dere er ikke-røykere
  • dere ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
  • sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
  • barnet har en egen liten og lett barnedyne
  • ingen av dere er sterkt overvektige

Teksten er delvis hentet fra brosjyren "Trygt sovemiljø for spedbarnet", som er utarbeidet i samarbeid mellom Landsforeningen uventet barnedød og Nasjonalt Kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet og Helsedirektoratet. Mars 2010.

En god natts søvn, det er noe de fleste småbarnsforeldre drømmer om. Babyer sover sjelden særlig lenge om gangen, og det er en hel industri bygget rundt det å få babyer til å sovne og forbli sovende lengst mulig.

Et av de første spørsmålene man får som nybakte foreldre er om man får sove, om baby sover gjennom natten. Det å få baby til å sove gjennom hele natten er for mange en bragd som sier noe om dem selv som foreldre. Det er ingen bragd. Hvordan barna sover har vel så mye å gjøre med barnets temperament som med hva du som foreldre gjør. Det at babyen din våkner ofte er ikke et tegn på at du gjør noe galt, men at babyen din er en lett sover og trenger hjelp til å regulere søven sin.

Noen babyer er robuste sovere allerede fra starten av, men det er de færreste som er det. De fleste babyer våkner mange ganger om natten, og vi som foreldre får noen valg å ta. God søvn er viktig for både baby, for foreldre og for familieliv. Dersom vi er forberedt med litt kunnskap om søvn, med en innstilling som ikke krever uforstyrret søvn i timesvis og med en tillit til at alt går seg fint til med litt tålmodighet, ja da er mye gjort.

Dr. Sears skriver om 8 søvnfaktum alle foreldre bør kunne. Denne artikkelen presenterer en oppsummering av disse åtte punktene.