Samtale mellom mor og datterI artikkelen "Å elske er ikke nok", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

  1. Vi må analysere og ta ansvar for egne følelser og deres uttrykk (grunnleggende perspektivendring)
  2. Vi må lære oss bedre verktøy til akutt-bruk enn kjefting (kortsiktig perspektiv)
  3. Vi må lære å skape positiv endring uten bruk av kjefting (langsiktig og forebyggende perspektiv)

Artikkelen ble fulgt opp av "20 tips for bedre ettermiddager". Denne var en start på å se på punkt 3 fra listen over. Artikkelen fokuserer konkret på hvordan vi kan forebygge å havne i kjeftefella når hverdagen fanger oss inn i sin tidsklemme preget av stress og handlingstvang. Vi skriver i den artikkelen om analysen og planen. Vi må gå gjennom en analyse av hverdagen vår og av våre idealer, for å kunne gjøre noen gjennomgripende endringer i livet vårt. Det å gå gjennom punkt for punkt i hverdagen og snu og vende på det - for så å legge en plan for endring - det er hele nøkkelen til de gode endringsprosessene. Vi kommer til å skrive mye mer om dette fremover.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Sint mamma som kjefter på barnet

De fleste foreldre kjefter på barna sine innimellom. Noen lite - andre mye. I boken "Kjeft mindre" skriver Erik Sigsgaard at kun 3% av barna i en undersøkelse ikke kan huske å ha fått kjeft. Det innebærer i såfall at 97% av barna kjeftes på i større eller mindre grad. I Danmark hadde 86% av 6000 intervjuede mødre kjeftet på sine 3 1/2 år gamle barn i løpet av uken før intervjuet ble foretatt.

Sigsgaard refererer også til en undersøkelse fra 1990-tallet, hvor mødre irettesetter eller straffer barna sine litt mer enn en gang i minuttet når de er på butikken for å handle, og at vi korrigerer barnas adferd mellom hvert 3. og 9. minutt i dagliglivet vårt. Det er mye kjeft og korrigerering å forholde seg til for barn.

Videre setter Sigsgaard et likhetstegn mellom psykisk straff og kjeftbruk. Han hevder at det er mange likhetstrekk i bivirkningene av fysisk og psykisk straff.

Begavede og talentfulle barnDette essayet; ”Begavede og talentfulle barn i grunnskolen”, ble skrevet våren 1998. Hverdagen i norsk grunnskole har heldigvis endret seg noe på de årene som er gått siden da, men mye er fremdels uforandret. Lovverket er også noe endret.

I det siste vi kunne se en økene interesse for de begavede og talentfulle barna. Det er bra, for dette er en gruppe som har krav på tilrettelagt undervisning på lik linje med alle andre barn i grunnskolen. Ofte ser vi at tilpasningene koker ned til "more of the same"-oppgaver, og ikke i tilpasninger som faktisk er tilpasset at disse barna skal utvikle seg optimalt. I dette essayet foreslås en rekke muligheter for tilpasninger.

Tilknytningspedagogene om belønning

Bruk av belønninger som gullstjerner og klistremerker, er utbredt i norske familier. Ofte brukes disse symbolske belønningene alene, og ofte brukes de slik at barna kan bytte inn et gitt antall opptjente klistremerker (eller pogs, BRAkort eller andre symbol) i noe de ønsker seg - en liten leke, et kinobesøk eller lignende.

Mange fagfolk anbefaler slike strukturerte belønningssystem, og mange foreldre finner inspirasjon til slike metoder på for eksempel Nannyhjelpen på TV, eller gjennom ulike pedagogiske adferdsregulerende program.

Det at belønninger er positivt er en opplest og vedtatt sannhet i store deler av vår kultur. Det samme er tesen om at dersom en adferdsregulerende metode virker så må den være ok å bruke.

Det å stille kritiske spørsmål til etablerte "sannheter" er kontroversielt. Men det er likevel ofte nødvendig.

Ingrid Prøsch, TilknytningspedagogeneDette er den tredje artikkelen i serien vår om det å begynne i barnehage. Den første artikkelen er Ti råd for god barnehagetilvenning, og den andre handler om det at noen barn synes det er vanskelig å begynne i barnehage, og hvordan man kan bruke Tilknytningspedagogenes Detektivmetode for å forsøke å finne årsaken til at barnet ikke vil gi slipp.

I denne artikkelen tar vi opp hvordan vi konkret kan håndtere situasjonen når vi står der om morgenen med et barn som gråter og roper "Ikke gå, Mamma!".

Vi føler de ansattes øyne på oss, vi føler kanskje andre foreldre øyne på oss, vi ser våre kolleger på jobbs øyne når vi kommer for sent på jobb igjen, vi ser vårt elskede barns tårevåte øyne, og dette er en grusom skvis å være i. Så hvordan sorterer vi i alle de ulike hensynene, og hva gjør vi?

Liten jente på vei til barnehagen med alt for stor sekkSå godt som alle barn som begynner i barnehage har dager hvor de ikke vil slippe taket. Kanskje ikke alltid i starten av barnehagetiden, men litt utpå høsten. Når barna skjønner at dette er den nye hverdagen kan det komme reaksjoner. Dersom man er forberedt på at slike dager kommer er man bedre rustet til å takle dem på en måte som ivaretar den gode tilliten mellom foreldre og barn.

Og dersom man bare går ut fra at slike dager kommer før eller siden, så slipper man å gå og grue seg og være redd for dem også. Man kan for eksempel forsøke å tenke; "De fleste dagene kommer til å gå helt supert, og når en dårlig dag kommer har vi en god plan!"

Liten jente med stor sekk på vei til første barnehagedag

Svært mange barnehager opererer med en tredagers tilvenningsperiode, som fra barnas perspektiv i grunnen er bare en endagstilvenning. En dag hvor foreldre og barn er sammen, en dag hvor foreldrene er borte en stund, altså - barnet er alene i barnehagen, og en dag hvor foreldrene går men er i beredskap - altså fra barnets perspektiv er ikke denne dagen noe ulik den neste...

Det er en metode som er alt for brutal for de aller fleste små barn og for foreldrene også, og som kan skape unødig utrygghet og gråt på lang sikt. En slik kort tilvenningsprosess kan rokke ved tilliten barnet har til foreldrene også, og utrygghet kan oppstå som konsekvens. Jo yngre barnet er, jo mer kritisk er dette.

De individuelle behovene til et gitt barn og en gitt familie må stå i sentrum. God dialog mellom barnehage og foreldre er avgjørende, og god tid og tålmodighet er essensielt. Det ideelle er å starte med små tilvenningsdrypp i god tid før oppstart, og så å ha nok fleksibilitet både fra barnehagens og foreldrenes side til å kunne bruke den tiden som trengs ved oppstart.

Her er ti gode råd som kan mykne denne viktige overgangen for barna:

Maktkamp mellom mor og sønn

Både for å lykkes med å nå egne drømmer i livet, og for å være et lykkelig menneske, er det avgjørende at vi føler at vi er aktører i våre egne liv.

I det vi opplever å være brikker som er styrt av andres viljer og krav, da går det oftest dårlig med oss. Det at barna våre skal klare å være selvstendige, og ikke styrt av gruppepress og ytre sosialt og kulturelt press, etter hvert som de vokser opp og blir ungdommer og voksne - det er et sentralt og viktig mål for de fleste foreldre, og det med rette.

Det å ha integrerte verdier og mot og styrke til å ta egne valg er helt sentralt for å ha et godt liv.

Hvordan legger vi til rette for dette når noen av de viktigste kortsiktige målene mange foreldre og barnehageansatte har er at barna skal være lydige og vi setter mange stramme og tydelige grenser rundt barna, som vi forventer at de følger uten å mukke og uten opposisjon?

Utenfor av dr. Ross W. GreeneI denne boken beskriver dr. Ross W. Greene, i klartekst, et innsiktsfullt og praktisk alternativ. Med støtte i nevrovitenskapelig forskning, presenterer han et nytt rammeverk for å forstå hvilke vansker barn med atferdsutfordringer har, og han forklarer hvorfor tradisjonell disiplin ikke håndterer disse vanskene på en effektiv måte. Han legger vekt på den revolusjonerende enkle og positive ideen om at barn gjør det bra hvis de kan, og argumenterer overbevisende for at barn med atferdsutfordringer ikke er oppmerksomhetssøkende, manipulerende, grensetestende, trassige eller umotiverte, men at de ikke har utviklet ferdighetene de trenger for å oppføre seg akseptabelt. Og når voksne innser hva som er de virkelige årsakene til disse barnas vanskelige atferd, og lærer dem disse ferdighetene, i en mengde og i et tempo som barna kan håndtere, er resultatene forbløffende:

Barna overvinner vanskene sine. Frustrasjonen som lærerne, foreldrene og klassekameratene føler, avtar. Og trivselen og læringen til alle elevene ivaretas.

I UTENFOR – Elever med atferdsutfordringer, beskriver dr. Greene hvordan Problemløsning Gjennom Samarbeid – en tilnærmingsmetode som har gitt overbevisende resultater – kan hjelpe utfordrende barn på skolen.

Med sin livaktige, engasjerende fortellerstil beskriver forfatteren

  • verktøy for å identifisere hvilke triggere og
  • mangelfulle ferdigheter som ligger til grunn for utfordrende atferd
  • tydelige retningslinjer for hvordan man radikalt kan forbedre samhandlingen med utfordrende barn – sammen med mange eksempler på hvordan det kan gjøres
  • dialoger, spørsmål og svar
  • en historie om et barn og om lærerne hans, foreldrene hans, og skolen han går på
  • en praktisk veiledning for vellykket planlegging og samarbeid mellom lærere, foreldre, skoleadministrasjonen og barna

(http://www.famlab.no/vis_litteratur.asp?AjrDcmntId=674)

"Å hjelpe barn med sosiale, emosjonelle og atferdsmessige utfordringer er ikke en mekanisk øvelse. Barn er ikke roboter, voksne er ikke roboter, og å hjelpe dem til å samarbeide er ikke som å styre roboter. Det er hardt arbeid, uryddig og ukomfortabelt, og det krever lagarbeid, tålmodighet og utholdenhet, spesielt siden arbeidet også innebærer å stille spørsmål ved konvensjonell visdom og praksis. Denne boken inneholder massevis av materiale og eksempler som kan hjelpe deg til å forstå utfordrende barn bedre, hvordan du kan iverksette PGS-modellen, og hvordan man samarbeider mot et felles mål: å hjelpe disse barna mer effektivt." ~ Ross Greene

Utdrag fra boken "Utenfor", av Ross Greene

- Innholdsfortegnelse
- Forord av Ross Greene
- Forord av Jesper Juul
- Uløste problemer og nye linser å se barnet med
- Om utfordrende barn og hvordan vi tenker om dem
- Barn gjør det bra hvis de kan

Samlingsstund med musikkHer er et hjertesukk fra en barnehagemamma:

"Dette er visst noe nytt de har begynt med i bhg til min fireåring. Det første han sa da jeg hentet i går var "x, x og x klarte ikke å være stille, så vi fikk ikke rosiner". I dag sa han "i dag fikk vi rosiner, fordi jeg var streng på de som ikke ville være stille. Det hjalp at jeg var streng!".

Dette kjenner jeg at jeg IKKE liker. Slik jeg ser det så fører dette til at de stille barna blir negativt innstilt til de som har vanskelig for å være stille og at noen utnevner seg som veslevoksne "oppassere". Sånn som min. Jeg synes ikke det er barns jobb å passe barn - ikke på den måten der."

Jeg er helt enig med deg i at dette er ikke bra. Dette vitner om et utdatert barnesyn og en pedagogisk hjelpeløshet og korttenkthet det er skuffende å lese om. Ennå tristere er det at denne holdningen er svært utbredt blant pedagoger på alle trinn - fra barnehager til videregående skoler.

 

Tilknytningsbloggen

Møt oss

Follow Tilknytning on Twitter

Annonser

The opposite of courage in our society is not cowardice, it is conformity.

~ Rollo May