Tilknytningspedagogene ved Ingrid Prøsch har blitt intervjuet av journalist Kari Mathilde Hestad fra magasinet Foreldre&Barn om det å gi barn trøst. Her er et kort utdrag av artikkelen:

Ingrid Prøsch, fagpedagog ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene, mener at det viktigste for et gråtende barn er å bli tilstrekkelig sett av dem han er knyttet til.

– Det er ikke for mye oppmerksomhet som oftest skaper sutring, men for lite. Barnets følelser blir nemlig ikke borte, selv om foreldene avleder eller avfeier barnet som gråter, mener Prøsch.

Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch er intervjuet i en artikkel i kvinneguiden.no om hvordan man kan forberede barn på å få søsken.

"Å få nyheten om et søsken kan være vanskelig for et barn. Det er derfor viktig å være bevisst både på hvordan du formidler nyheten, og på hvilke reaksjoner som kan komme.

- Å formidle en ekte glede og åpenhet er veldig viktig. Det er ikke nødvendig å si så mye, men det er viktig å svare skikkelig på de spørsmålene som kommer, mener Prøsch."

Denne artikkelen sto på trykk i nummeret "Growing Child" av The Attached Family i 2010. The Attached Family er et magasin som utgis av Attachment Parenting International. Artikkelen er skrevet at Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch. Prøsch er International Editor i magasinet. Artikkelen ble skrevet våren 2010, og gir et internasjonalt perspektiv på foreldrepermisjon.

Parental leave, an international perspective

In Europe, two of the hottest family topics discussed, both at political round tables and at family dinner tables, are the question of daddy’s presence in a young child’s life and the parental leave systems’ implications for gender equality.

Tilknytningspedagogenes Ingrid Prøsch har blitt intervjuet av May Brit Leirtrø Røstad om hvordan man kan legge tilrette for en god barseltid. Mange opplever denne tiden som tung. Les hele artikkelen i Kvinneguiden her.

Her er artikkelen som ble publisert i Kvinneguiden 11. april 2011

Mange nybakte mødre opplever ikke den lykkelige barseltiden man oftest hører om.

For mange nybakte mødre blir permisjonstiden av ulike grunner tung.

Ifølge Ingrid Prøsch, fagpedagog bak kompetansesenteret Tilknytningspedagogene, er noe av det viktigste å forberede seg på hva man kan forvente av utfordringer i barseltiden.

I januar ble jeg intervjuet av NRK P2s journalist Hege Haug-Omre om det å være doula. Reportasjen ble sendt i programmet EKKO den 10. februar i år. Hva er en doula og hva gjør en doula? Et nybakt foreldrepar jeg fulgte som doula gjennom svangerskap og fødsel ble også intervjuet. Hør reportasjen her.

Sokrates snakket om at den som vet det rette, gjør det rette. Med andre ord; kunnskap fører nødvendigvis til handling. Disse handlingene er da ansett som rasjonelle. En slik intellektualisme har kloke filosofer argumentert mot helt siden Sokrates tid, men den dag i dag lever den et godt liv, særlig blant foreldre. Det er kanskje ikke alltid en bevisst holdning som speiles, men det at kunnskap skaper et moralsk imperativ er utbredt.

Vi foreldre vil selvsagt alltid det beste for barna våre. Men hva er det beste? Vi søker ofte til vitenskap og kunnskap når vi skal finne "det beste". Og det er bra. Kunnskap og vitenskap er bra. Det at en mytebefengt arvet erfaringsbase blir belyst med vitenskapens lykter er et udelt gode.

Tilknytningspedagogene har blitt intervjuet av www.kvinneguiden.no om hvordan pappa skal kunne komme på banen tidlig.

Les artikkelen i Kvinneguiden her

Her er den orginale artikkelen fra Kvinneguiden, satt inn 15. februar 2011:

Av: May Brit Leirtrø Røstad. Publisert: 26. jan 2011 09:30

Fra graviditeten til spedbarnstiden

Et svangerskap bringer med seg mange forandringer for kvinnen. Men den bringer også tidlig med seg mange endringer for en mann, på et mer emosjonelt plan.

Vi har derfor snakket om mannens rolle med fagpedagog Ingrid Prøsch bak kompetansesenteret Tilknytningspedagogene. Kompetansesenteret holder blant annet foreldrekurs, har barselgruppe, småbarnsgruppe og gir individuell veiledning.

Mange tenker på selvfølelse som noe man må bygge opp, og som kommer gradvis etterhvert som barnet blir eldre. Selvfølelse er noe alle barn er født med, og alle nyfødte barn tar for gitt at når de gir uttrykk for sine behov så er det noen som hører og fyller behovet. Et nyfødt barn gir uttrykk for sine grunnleggende behov på en helt selvfølgelig og umiddelbar måte. Et friskt barn gir for eksempel uttrykk for sult og sugebehov ved blant annet å jobbe med tunga og å gnage på knokene allerede innen de aller første levetimene sine er gått.

Det å allerede fra starten av se barnet, og forsøke å lese alle de små og store signal han sender ut som reell kommunikasjon er viktig. Et spedbarn som blir sett og får sine behov møtt erfarer at det nytter å "snakke". Barnet opplever at det er viktig for omgivelsene, og at man har verdi.

Motsetningen er at barnets signal blir oversett, bevisst eller ubevisst. Barnet blir da fortvilt, og må bruke sterkere virkemidler for å bli hørt, for eksempel gråt. Man hører ofte foreldre si ting som at "Ja, hun gir tydelig beskjed om hun er sulten, for da vræler hun!". Det er bare det at et spedbarn som vræler av sult nok har forsøkt å gi uttrykk for sitt behov lenge med mykere signal enn høy gråt. Dersom barnas signal blir oversett vil de etterhvert bli stresset, og begynne å gråte.

Samsoving med barn er trygt. Så lenge man følger noen enkle samsovingsregler er det ikke noen økt fare for barnet ved samsoving.

• Barn skal ha minst mulig kosedyr og sengetøy rundt seg i sengen sin, det kan bli for tett og barnet kan få dekket til hodet og ansiktet sitt
• Barn sover tryggest på ryggen
• Barn trives ikke med å være for varme
• Barn skal ha det luftig og passe varmt der de skal sove, ca 18° er fint. Kjenn etter nede i nakken til barnet om han/hun er for varm eller klam
• Barn trenger ikke lue inne
• Barn kan gjerne sove sammen med mamma og pappa dersom
  • dere er ikke-røykere
  • dere ikke er påvirket av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter
  • sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk
  • barnet har en egen liten og lett barnedyne
  • ingen av dere er sterkt overvektige

Teksten er delvis hentet fra brosjyren "Trygt sovemiljø for spedbarnet", som er utarbeidet i samarbeid mellom Landsforeningen uventet barnedød og Nasjonalt Kompetansesenter for amming ved Rikshospitalet og Helsedirektoratet. Mars 2010.

Å pusse barns tenner er et av de små gjøremål i hverdagen som ofte blir til en kamp i de tusen hjem. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan man kan legge opp til gode tannpusserutiner slik at man unngår de største problemene.

Det er ikke ofte en tilknytningspedagog advokerer både avledninger, belønninger og tvang. La det stå fast at vi mener fullt og helt at slike virkemidler ikke skal brukes som en daglig del av livet med barn. Man skal ikke bryte barns tillit, og man skal ikke underlegge dem fysisk maktbruk. Så er det de berømmelige unntakene, som med de fleste vitkige ting her i livet, og vi setter denne grensen ved viktige negative helsekonsekvenser av de valg som tas.

Når all vår beste innsats for å få til samarbeid og dialog ikke når frem i slike spørsmål, ser vi på avledning som bedre enn belønning, og belønning som bedre enn tvang. Vi vet at barn er forskjellige, og at noen ganger virker ikke noen punkt selv på den lengste listen med gode råd - så derfor har vi avslutningsvis også tatt med et avsnitt om maktbruk. Manipulasjon, som i betydningen "løgn", vil vi unngå også i slike spørsmål. Heller makt enn løgn. Så da er prioriteringslisten vår satt, og gode tillitsfulle relasjoner og samarbeid er som alltid målet.

Så hvordan få til godt tannpussesamarbeid?