Liten baby som pusser tennene

Å pusse barns tenner er et av de små gjøremål i hverdagen som ofte blir til en kamp i de tusen hjem. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan man kan legge opp til gode tannpusserutiner slik at man unngår de største problemene.

Det er ikke ofte en tilknytningspedagog advokerer både avledninger, belønninger og tvang. La det stå fast at vi mener fullt og helt at slike virkemidler ikke skal brukes som en daglig del av livet med barn. Man skal ikke bryte barns tillit, og man skal ikke underlegge dem fysisk maktbruk. Så er det de berømmelige unntakene, som med de fleste vitkige ting her i livet, og vi setter denne grensen ved viktige negative helsekonsekvenser av de valg som tas.

Når all vår beste innsats for å få til samarbeid og dialog ikke når frem i slike spørsmål, ser vi på avledning som bedre enn belønning, og belønning som bedre enn tvang. Vi vet at barn er forskjellige, og at noen ganger virker ikke noen punkt selv på den lengste listen med gode råd - så derfor har vi avslutningsvis også tatt med et avsnitt om maktbruk. Manipulasjon, som i betydningen "løgn", vil vi unngå også i slike spørsmål. Heller makt enn løgn. Så da er prioriteringslisten vår satt, og gode tillitsfulle relasjoner og samarbeid er som alltid målet.

Så hvordan få til godt tannpussesamarbeid?

Aldri for tidlig

Tannpussing kan man begynne med så fort man har en form for stellerytme. Barnet kan gis en babytannbørste i hånden ved morgenstell og kveldsstell lenge før han har fått sin første tann. Ved å holde og smake på tannbørsten blir den kjent. Ved første tannfrembrudd kan man begynne å snakke om tenner og at tenner må pusses. Ved å bruke masse tid og godt humør vil de fleste babyer la tanna pusses. Så etterhvert som det kommer flere tenner er det flere tenner å pusse også.  Man kan synge en tannpussesang for eksempel, så gir man en forventing om når pussen er ferdig.

Praktiske tips

Passer man nøye på at tannpuss alltid er en naturlig integrert og koselig del av morgen- og kveldsstell helt fra starten av så vil tannpuss for de fleste familier ikke være noen sak. Men noen barn har mer egenrådighet enn andre. Og noen vil ikke venne seg til tannpussen så lett. Under er en liste over noen tannpusse-triks for både de minste barna og for de litt større barna. Flere av disse tipsene er hentet fra forumet til www.tilknytningsomsorg.no. Bidra gjerne med dine beste tannpussemetoder i kommentarfeltet under artikkelen.

Mamma pusser tennene på barnet sitt

Tips for de minste

  • Pusse med tannbørsten gjennom en dorull eller en annen morsom tunell
  • La barnet få leke med vann mens man pusser
  • Pusse på omgang - først bamsen så barnet, bamsen så barnet
  • La barnet pusse mamma eller pappas tenner mens den voksne pusser barnets
  • Spille musikk fra en spesiell spilledåse man bruker som pusse-musikk
  • Gjøre pussen om til en søk-og-finn-lek. La tannbørsten si: "Få se på tanna. Kan jeg få se på den? Hvor er den? La meg pusse deg, tannebiss!"

Tips for litt større barn

  • La barna selv velge tannbørste og tannkremtype på butikken
  • Bytt tannkremmerke, kanskje det er noe med smaken barnet ikke liker?
  • Snakk med barna om hvorfor tannhygiene er viktig - vis eventuelt egne fylliger
  • Ta barna med til en prat hos en tannlege
  • Snakke om alt som er spist i løpet av dagen for så å pusse bort alt sammen
  • La en bamse "holde" tannbørsten og pusse
  • Prøv at alle i familien pusser tennene samtidig
  • Se i speilet mens man pusser
  • Vaske hender mens den voksne pusser
  • Fluortablett etter pussen
  • Pusse mens barnet ligger opp ned
  • Rope eller synge mens man pusser
  • Herme etter større søsken eller voksne
  • Bytte på hvem som pusser
  • Se en liten tegnefilm mens man pusser
  • La barna pusse selv mens en voksen styrer børsten
  • Bytte til elektrisk tannbørste
  • Lage tannpussehistorier om alt som skal pusses bort inni munnen

Når sussen ikke lokker

Av og til er man der at ingenting virker, og barnet nekter uansett hvor mye tid og kløkt, kreativitet, ro og innsats man legger ned i det at tannpussen skal være ok. Hva man da skal gjøre er det delte meninger om. Her må alle selv finne sin egen vei som samsvarer med egne verdier og prinsipp. Noen vil ikke forsvare tvangsbruk uansett, og det er mange gode argumenter for et slikt syn. Jeg tenker likevel at dette er ett av de ytterst få feltene hvor man kan forsvare mild tvangsbruk om det virkelig er nødvendig, og dersom man med hånda på hjertet kan si at alt annet er prøvd helhjertet.

Liten jente får tennene pusset av mammaTannhelse er så viktig, og barna har absolutt ikke noen mulighet for å se de langsiktige konsekvensene av dårlig tannhelse. Ødelagte tenner og dårlige hygienevaner i barndommen kan følge dem resten av livet.

Men det å tvinge opp en lukket munn, og pusse er ikke lett. Man bør fortelle barnet hva som kommer til å skje på en rolig og trygg måte. Man kan for eksempel si noe slikt som "Du ønsker ikke å pusse tennene dine. Jeg trenger å passe på at tennene dine er rene og sunne. Jeg kommer nå til å ta deg på fanget og holde deg, mens jeg pusser over. Nå begynner jeg." I mange tilfeller vil barnet nå åpne munnen å la tennene bli pusset.

Så får man pusse som best man kan, tross protestene. Det er viktig å være rolig og mild, og snakke seg gjennom tannpussen, selv om barnet kanskje ikke hører så nøye etter. En rolig og trygg stemme gir barnet klare signaler om at man ikke er sint. Er man sint eller brå i bevegelsene bør man stanse. Maktbruk sammen med irritasjon og sinne kan fort bli veldig galt.

Når pussen er over bør man snakke om det man har gjennomført. Selv om man må ta den praten hver morgen og kveld i månedsvis tenker jeg at det er vitkig å gjøre det, også til de aller minste barna. Man bør kanskje ikke unnskylde maktbruk, om man har tatt en overveid bestemmelse om at puss er viktig. Men man bør nok likevel anerkjenne barnets følelser og ta på alvor at ingen liker maktbruk. Det å bruke makt mot noen er et tillitsbrudd, og man må passe på at dette tillitsbruddet ikke forplanter seg til andre deler av relasjonen enn kun denne tannpussen. Det er ikke meningen at disse ordene skal være en lang avhandling eller forklaringer på hvorfor tannpuss er viktig, men at ordene skal vise anerkjennelse av de voksnes ansvar for det som har skjedd, og anerkjennelse av de vonde følelsene det kan medbringe.

Fleksibilitet er viktig

Om barna stort sett synes tannpuss er greit, og de en enkelt gang i blant ikke vil av ulike grunner, ville jeg ikke anbefalt å tvangspusse tennene deres. Noen punkt man kan tenke gjennom i slike situasjoner:

  • Kan man gi barna litt tid for så å forsøke igjen etter en liten stund?
  • Er man med på å gjøre tannpussen til en prestisjekamp?
  • Har barna vondt i munnen eller har de andre slike grunner for å nekte?
  • Har barna hatt en vanlig sunn dag, eller en dag med juice, brus, tørket frukt og godteri?
  • Er barna ekstra slitne eller overtrøtte etter en alt for lang dag?
  • Reagerer de nå på noe vondt som har skjed tidligere på dagen eller nylig?

Det er lov å bruke skjønn. Ingen får ødelagte tenner eller ruinerte rutiner av å hoppe over en enkelt tannpuss en sjelden gang dersom man generelt har en god hygiene, mens en god tillit kan brytes ned ved det barnet opplever som tilfeldig maktbruk. Maktbruk bør etter min mening, forbeholdes vedvarende nekt hvor det foreligger en helserisiko.

Jeg vil til slutt oppfordre alle til å ta stilling til maktbruk på ny hver eneste gang. Det kan bli feil å tenke "Vi må bare pusse med makt, vi."  og så slutte å reflektere mer over det. Barn endres og modnes hele tiden, og bør få ubegrenset med nye sjanser til å samarbeide på en hyggelig måte. Man kan prøve noen av pusse-med-glede-strategiene hver gang tenner skal pusses, og det ikke går helt av seg selv. Makt må aldri bli et førstevalg eller et vanevalg.

Man kommer ofte svært langt med god tid, masse humor, tøys og latter, og en stor porsjon raushet. Suss, suss, så får du kanskje pusset.