Nyfødt baby får morsmelkerstatning på flaske

På Folkehelseinstituttets hjemmeside kan vi lese dette:

Helsemyndighetene anbefaler å fullamme i 6 måneder etter fødselen, fordi amming blant annet fremmer normal utvikling av sanser og tankeevne hos barnet, og beskytter barnet mot smittsomme og kroniske sykdommer. Likevel er det mange som ikke gjør dette.

Hvor få det er som faktisk fullammer til seks måneder er overraskende, og i en annen artikkel på samme side kan vi lese dette:

"99 prosent av nybakte mødre i Norge, starter å amme. Åtte av ti ammer fortsatt når barna er seks måneder gamle. Ved fire måneders alder får 44 prosent av barna fortsatt kun morsmelk, men bare 2 prosent ved seks måneders alder. Dette kommer fram i en studie fra Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet der man har studert årsaker til at mødre slutter å fullamme før babyen er seks måneder." Kilde

Tallene er hentet fra Mor og barn-undersøkelsen. Blant annet viser undersøkelsen at det er større sjanse for at mor slutter å fullamme når barnet er mellom en og tre måneder dersom barnet har fått morsmelkerstatning, sukkervann eller vann i første leveuke. 2 prosent er et overraskende lavt tall. Men når vi leser at en av grunnene for dette lave tallet kan skyldes denne tidlige påvirkningen i første leveuke er det kanskje ikke så overraskende likevel?

Det virker så uskyldig og så hjelpsomt å gi spedbarna en erstatningsmelkeflaske for at mor skal få sove litt lenger, en skje vann mot kvalme eller litt sukkervann før en blodprøve eller for å forsøke å roe et urolig barn. "Litt kan vel umulig skade" er en utbredt holdning. Men kanskje lysten til å bruke vann, sukker og formula stilner noe når man nå vet hva det kan gjøre med sannsynligheten for å klare å fullamme til barnet er seks måneder slik WHO anbefaler?

Artiklene fra fhi er to år gamle. Men fremdeles rapporterer mødre, helsesøstre og jordmødre om samme praksis som før ved barselavdelinger og helsestasjoner. Vi må jobbe for å endre disse holdningene om at det er en vennlig handling å forsøke å hjelpe på denne måten. Vi må finne andre måter å hjelpe på som ikke setter ammingen i fare.

Det kan være gode medisinske grunner til at nyfødte trenger morsmelkerstatning. Man skal lytte godt til de råd man får av medisinske fagpersoner. Men man skal også tillate seg å stille tydelige spørsmålstegn ved de råd man får. Som mamma eller pappa er du i din fulle rett om du spør "Hvorfor mener du hun trenger erstatningsmelk?", og "Hva er konsekvensen av å ikke gi erstatningsmelk?". Det å gi et nyfødt spedbarn formula, vann eller sukkervann bør gjøres kun på medisinsk indikasjon, på samme måte som når man gir barna medisiner. Dersom erstatningene ikke kan unngås så sørg for at barnet får den fra kopp eller skje og ikke fra flaske. Så lite som ett flaskemåltid kan i verste fall skape sugeforvirring hos barnet.

Det er vanskeligere å se gode grunner for at vann og sukkervann skal tilbys spedbarn som er så unge som under en uke gamle. Det finnes unntakstilfeller hvor det kan være det forsvarlige å gjøre, særlig for premature og syke barn, og igjen må man lytte godt til de fagpersoner man har med å gjøre. Men også her er det all grunn til å stille kritiske spørsmål. Mange bruker sukkervann som smertestillende for spedbarn, men det er sjelden en grunn til at morsmelk ikke skal kunne gi samme lindring som sukkervann.

baby blir båret på magen til mamma

Amming, hud-mot-hudkontakt, bæring i bæretøy og byssing er også lindrende. Dersom man tilbys sukkervann før blodprøvetakning kan man for eksempel svare "nei takk, jeg ønsker heller å amme mens du tar prøver". Om det ikke lar seg gjøre å amme under undersøkelsen kan man amme umiddelbart før og så legge barnet rett til brystet igjen etter at prøvene er tatt.

I artikkelen fra Folkehelseinstituttet kan vi også lese at "Bruk av ulike tilskudd i første leveuke kan være en indikator på at mor har en forsinket start på melkeproduksjonen, eller at barnet er urolig. Samtidig kan bruk av tilskudd være en direkte forstyrrende faktor for melkeproduksjonen. Å unngå unødvendig tilleggsernæring og forebygge ammeproblemer ved å gi riktig ammeveiledning og oppfølging, kan ha stor betydning for at mødrene skal kunne gjennomføre den ønskede fullammingen i seks måneder."

Alle vil det beste for barna, både helsepersonell, foreldre og alle andre. Og det beste for barnet er stort sett at all form for sukker og formula unngås for nyfødte så sant det ikke er medisinsk nødvendig for barnet.

Vi må bli flinkere til å vurdere hva som er "unødig bruk av tilleggsernæring" og hva som er medisinsk nødvendig. Når nødvendigheten vurderes må langtidsvirkninger i forhold til amming tas med i betraktningen. Så neste gang man hører "litt kan vel ikke skade" når man snakker om erstatningsmelk og sukkervann til babyer, kan man kanskje tillate seg å tenke "kanskje det kan det?". Av og til er det bare litt som skal til.