En halvt år gammel baby spiser kokt gulrot som sitt første måltid

Eller "Babystyrt tilvenning" - som det heter på norsk...

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Gill Rapleys artikler og bok.

Den engelske helsesøster Gill Rapley (www.rapleyweaning.com) har skrevet en veldig fin bok om babystyrt avvenning. Prinsippene i babystyrt avvenning er at barnet selv styrer i hvilken grad de spiser annen mat og i hvilket tempo dette foregår. Barnet tilbys fast føde på en trygg måte og barnet styrer da selv hva det putter i munnen og hvor mye av det de spiser.

I Norge anbefales fullamming de første seks levemåneder. Amming er den ideelle forberedelse til babystyrt avvenning. Babyer som ammes og som er selvregulerte spiser i sitt eget tempo – ja, det er faktisk umulig å tvinge dem til at gjøre noe annet! De balanserer sitt inntak av mat og veske ved å velge, hvor lenge de ligger ved brystet ved hvert måltid. Og fordi morsmelk endrer smak etter hva mor spiser, venner barnet seg til forskjellige smaker. Det betyr dog ikke at man ikke med fordel kan bruke metoden til barn som får flaske. De fleste babyer vil være motorisk klar til at begynne å eksperimentere med fast føde fra omkring seks måneders alder.

Hva motiverer barnet til å eksperimentere med fast føde?

En halvt år gammel baby ser på mamma mens hun spiser gulrot

De vanlige rådene for introduksjon av fast føde innebærer at man forsiktig begynner med en liten teskje med for eksempel grøt eller moste grønnsaker. Når barnet får maten stukket inn i munnen, ofte halvliggende i en skråstol, kan den ikke slippe unna maten, den "tvinges" til å måtte spise det eller forgjeves forsøke å dytte maten ut av munne med tungen (spytter ut). Babyen kan i denne situasjonen ikke styre om den vil spise eller ikke. Ofte blir dette oppfattet som at barnet trenger "å trene" på å spise og man forsøker flere ganger med samme resultat. Etter hvert vil de fleste barn lærer seg teknikken for å spise på denne måten men noen barn ender med å vegre seg så voldsomt at det oppleves traumatisk for både barn og foreldre.

Ved babystyrt avvenning gir man barnet tilbud om mat ved å legge mat i passende stykker foran barnet, som sitter opp, for eksempel i en høy stol eller på fanget av en voksen. Nå tilbys barnet muligheten for å oppdage, hva andre fødeemner har å tilby som del av konstateringen av verden omkring ham. Man anvender hans ønske om å utforske og eksperimentere, og å etterligne andres aktiviteter. Å la barnet styre tempoet på hvert måltid, legge vekt på lek og utforskning snarere enn på spisingen, gjør overgangen til fast føde så naturlig som mulig. Det ser ut til overgang går lettere når den er styrt av nysgjerrighet og utforskertrang snarer enn sult. Der er ikke nødvendigvis noen grunn til at måltidene falder sammen med at babyen ammes/flaskemates. Faktisk kan man tenke seg amming/flaksemating og introduksjon til fast føde som to separate aktiviteter. Det vil kanskje tillate en mer avslappet holdning og gjøre erfaringene bedre hvis det ikke er så mye fokus på maten. Morsmelk eller morsmelkerstatning er fortsatt barnets primære næringskilde frem til et års alder.

Blir barnet ikke kvalt?

Mange foreldre bekymrer seg for om babyen ikke blir kvalt hvis de får større matbiter i munnen. Det er god grunn til at tro, at spedbarn har mindre risiko for kvelning hvis de selv har kontroll over hva som skjer i munnen deres enn hvis maten stappes inn med en skje. Dette er fordi babyer ikke er i stand til selv å flytte mat fra den bakre delen av svelget og fram i munnhulen før de har lært seg å tygge. Evnen til å tygge utvikles først etter at de har lært å rekke ut å gripe ting. Evnen til å gripe og slippe små ting utvikles enda senere. Det betyr at en ung baby ikke så let kan putte små ting i munnen da han rett og slett ikke kan få fatt på dem og føre dem til munnen. Ved skjemating kommer maten der imot rett inn på det området i munnen hvor barnet ikke kan flytte maten fra og risiko for kvelning er da større.

Det ser ut til at en babys generelle utvikling holder tritt med utviklingen av hans evne til å håndtere mat i hånd og munn og evnen til å fordøye det. Et barn som strever med å få maten inn i munne vil sannsynligvis ikke kunne spise den heller. Det er viktig at motstå fristelsen til "å hjelpe" babyen og putte maten inn i munnen hans. Hans egen utviklingsmessige evner er det som sikre at overgangen til fast føde skjer i hans tempo så risikoen for kvelning blir minimal. Det er viktig babyen sitter rett opp. Det er farlig å tilby mat hvis han ligger ned. Når barnet sitter opp vil matbiter som han ikke kan svelge, falle ut av munnen i stedet for å risikere å havne bak i svelget hvor han da kan bli kvalt.

Sikre barnet en god ernæring

En halvt år gammel gutt skal spise sitt første måltid

Barn som får lov å styre spisingen selv ser ut til å akseptere en lang rekke matvarer. Det skyldes sannsynligvis at de opplever mer enn bare smaken av maten. De får lov å oppleve konsistens, farge, størrelse og tekstur. Hvis man i tillegg gir barnet maten separat eller på en slik måte at de selv kan adskille de forskjellige tingene kan de velge bort de tingene de ikke liker smaken på. Får barnet der imot 5 forskjellige blandede, moste grønnsaker og ikke liker smaken av en av de vil de ikke spise noe av det. Man bør følge de generelle prinsippene for god ernæring, bruke gode råvarer og unngå "fast food" og for mye prefabrikata. Unngå også mat med mye sukker og salt. Følg de gjeldende anbefalinger for hvilke fødevarer barnet kan spise i forhold til alder. Frukt og grønnsaker er ideelt. Harde grønnsaker bør kokes lett så de blir så myke at de kan tygges. Kjøtt er best i et stort stykke som barnet kan suge på og tygge i, eller som hakket kjøtt evt. i en tykk saus. Babyer trenger IKKE tenner for å kunne tygge, gommene er ganske harde. (Det vet alle som har hatt fingeren sin i munnen på en tannløs 6 mdr. gammel unge.) Brødskalker og skorper er også bra. Det er best hvis barnet får ganske store stykker de kan holde i hånden. Størrelse som barnets knyttneve, bruk dette som huskeregel. Det er best om det har litt avlang form. Barnet kan ikke åpne knyttneven enda og så derfor må det være noe som "stikker ut" og barnet kan gnage på. En brokkolikvast eller en kvart pære (begge med "innebygd" håndtak) er supert. Etter hvert som barnet vokser og utvikler sine motoriske ferdigheter endres størrelse og form på maten. En 9-10 måneder gammel baby med velutviklet finmotorikk plukker fint opp små biter og fører dem til munnen. (Pinsettgrepet)

Hva med drikkevarer?

Halvt år gammelt barn drikker fra kopp

Tilby barnet vann å drikke, av kopp, når det får fast føde og fortsett med amming/flaskemating i tillegg. Selvregulerte ammebarn styrer selv inntaket av melk i forhold til behov. Sammensetningen av morsmelken endrer seg i løpet av et måltid. Først er melken vannholdig og tynn, senere i måltidet blir den fetere og mer kaloririk. Hvis barnet i utgangspunktet er mest tørst vil han spise kort til tørsten er slukket. Hvis han der imot er mest sulten vil han spise lengre tid så han får den fete, kaloririke melken som kommer på slutten av måltidet. Fortsett å amme etter selvreguleringsprinsippet under introduksjonen av fast føde. Barn som får flaske har et litt annet spisemønster siden sammensetningen av morsmelkerstatning ikke endrer seg i løpet av måltidet. La barnet spise så mye som han vil, enten dere har faste tider dere gir flaske på eller om han spiser når han sier fra han er sulten. Han vil selv regulere hvor mye morsmelkerstatning han tar, avhengig av hvor mye fast føde han har spist.

Gode regler for babystyrt avvenning:

  • Gi barnet mulighet for å være med ved bordet når resten av familien spiser. Mye av motivasjonen for å begynne å spise er å imitere det andre rundt ham gjør. La ham få litt av deres mat foran seg slik at han kan eksperimentere og smake i eget tempo.
  • Sørg for at barnet sitter godt opp, han må ikke ligge eller halvsitte i skråstol når han skal spise. I starten er det fint om han sitter på fanget, så har man også god visuell kontroll på hva som skjer.
  • Start med å tilby matbiter som er baby-knyttnevestore, gjerne med "håndtak". Så vidt det er mulig, og forutsatt at det er egnet, tilby ham den samme maten, du og familien spiser, så at han føler del av det som foregår.
  • Tilby en rekke fødevarer. Der er det ikke nødvendig å begrense din babys erfaring med fødevarer mere, enn du gjør med leker!
  • Ikke "mas" på din baby. La ham selv styre tempoet i hva han gjør. Ikke vær fristet til å "hjelpe" til ved å putte mat i munnen for ham.
  • Ikke forvent at din baby spiser noe særlig de første gangene dere forsøker. Når han først oppdager at disse nye "lekene" hans smaker godt vil han begynne å tygge og senere å svelge!
  • Ikke forvent at babyen spiser alt helt opp. Husk på at han enda ikke har utviklet evnen til å slippe maten som ligger inne i knyttneven hans.
  • Prøv avviste fødevarer igjen senere – babyer endrer ofte deres mening om saker og ting, slik at de senere aksepterer mat de opprinnelig har avvist.
  • La ALDRI barnet være alene mens det spiser!
  • Ikke gi barnet små ting som kan sette seg i halsen. Peanøtter, nøtter, mandler etc. er FORBUDT!
  • Unngå "fast food", ferdigmat og mat med mye tilsatt sukker og/eller salt.
  • Tilby vann på kopp. Ikke bli bekymret hvis barnet ikke har lyst på drikke ut over morsmelk/morsmelkerstatning. Spesielt i starten vil de fleste barn få den drikken de trenger ved brystet/flasken.
  • Baby med grøtskje i hånden
  • Vær forberedt på rot og griseri! Ha en ren plastduk på gulvet under den høye stolen. Det vil beskytte teppene dine og gjør rengjøringen mye enklere. Du kan også plukke opp mat som har kommet på gulvet og gi det tilbake til barnet. Du vil bli gledelig overrasket over hvor fort det går før barnet faktisk spiser pent uten mye rot og griseri.
  • Fortsett å amme barnet ditt så lenge han ønsker. Det er helt naturlig at ammemønsteret endrer seg i takt med at han spiser mer og mer fast føde.
  • Hvis du har en familiehistorie matintoleranse, allergi eller fordøyelsesproblemer, drøft denne avvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.
  • Hvis barnet ditt ble født prematurt (dvs. før 37. svangerskapsuke) eller har en medisinsk tilstand som kan påvirke barnets motoriske utvikling eller fordøyelse, drøft denne avvenningsmetoden med helsesøster eller lege før dere gir dere i kast med den.
  • Til slutt: Nyt å se babyen din kose seg med maten og utvikle sine motoriske ferdigheter i prosessen.