Tilknytningspedagogene ved Ingrid Prøsch har blitt intervjuet av journalist Kari Mathilde Hestad fra magasinet Foreldre&Barn om det å gi barn trøst. Her er et kort utdrag av artikkelen:

Ingrid Prøsch, fagpedagog ved kompetansesenteret Tilknytningspedagogene, mener at det viktigste for et gråtende barn er å bli tilstrekkelig sett av dem han er knyttet til.

– Det er ikke for mye oppmerksomhet som oftest skaper sutring, men for lite. Barnets følelser blir nemlig ikke borte, selv om foreldene avleder eller avfeier barnet som gråter, mener Prøsch.

Får ikke barna lov til å gråte ut og roe seg på foreldrenes fang når noe skummelt har skjedd, kan de i stedet klemme ut frustrasjonen over lang tid i form av klynking og sutring.

– Barn må få lov til å reagere når det skjer noe med dem, slik at de forhåpentlig blir ferdig med hendelsen, og trygge nok til å leke videre.

Unngå den avvisende frasen «det er ikke noe å gråte for».

Si i stedet: «Oi, der så jeg at du snublet og slo deg litt.» Da føler barnet seg sett, råder Prøsch.

Resten av artikkelen kan leses i #08 2011 i papirutgaven av Foreldre og Barn, eller her på nett.