I boken "The Science of Parenting" (2006) finner vi et kapittel som heter "The Chemistry of Love" (kjærlighetens kjemi). Her skriver forfatteren av boken, Margot Sunderland, blant annet om hva som skal til for å legge til rette for at barn kan utvikle og vedlikeholde evnen til å vise kjærlighet og empati.
Blant annet skriver hun en liste med spørsmål man kan stille seg selv om hvordan man lever med barna sine. Disse spørsmålene retter søkelyset på noen av de øyeblikkene hvor den nære tilknytningen mellom foreldre og barn kan komme til uttrykk.
Det er viktig å ikke bare fortelle barn at vi elsker dem, men også å oppføre oss på en måte som gjør at de virkelig kjenner at det vi sier er sant.
Sunderland foreslår at du tenker tilbake på en dag nylig hvor du var mye sammen med barnet ditt, og stiller deg disse spørsmålene:
- Gav du barnet en spontan klem eller andre positive fysiske kjærtegn? Gav barnet deg et spontant kyss eller klem som du tok i mot på en fin måte?
- Fortalte du barnet spontant at han eller hun gjorde en god jobb med noe?
- Lekte dere en eller annen form for fysisk tulle-og-tøyse lek som bryting, kiling, ri på ryggen, blurping eller lignende?
- Møttes øynene deres i noen øyeblikk med gode følelser av kjærlighet eller varme, eller delte dere en god latter?
- Delte dere noen rolige øyeblikk sammen, for eksempel tett sammen på sofaen mens dere leste en bok?
- Var "hadet"- og "hei"-stundene preget av kjærlig tilknytning, eller var de travle og rutinepregede?
- Var det øyeblikk hvor barnet ønsket å fortelle deg noe viktig, eller bare ville småprate litt med deg og du svarte med god aktiv lytting?
Sunderland skriver at dersom noen eller de fleste av punktene er vanlige hendelser hos dere så kan du være relativt sikker på at barnet kjenner kjærligheten og tilknytningen på en konkret måte. Trygt tilknyttede barn er åpne for å motta kjærlighet og empati, og er også åpne til å gi kjærlighet og vise empati.
Denne listen er ikke ment å være et utfyllende tilknytningsverktøy, men den kan kanskje sette i gang noen tanker om egen hverdag med barna på en positiv måte?