Hverdagsstress og hektiske ettermiddagerDenne artikkelen er den andre i vår artikkelserie om hvordan vi kan legge til rette for en familiehverdag med mindre kjefting. Den første; "Å elske er ikke nok", har blitt svært godt mottatt, og nå følger vi opp med å se hvordan vi konkret kan forsøke å forebygge noen klassiske kjeftefeller.

Ofte er det fullt kaos når man kommer hjem fra barnehage, SFO og arbeid - og det blir skikkelig stress og mas rundt middagslaging og måltid. Alle er slitne og sultne, og kanskje man har tidspress for å rekke aktiviteter senere på ettermiddagen. Tidsklemma råder ofte sterkt over ettermiddagene i barnefamilier - kanskje særlig i familier med unge skolebarn. I mange familier er dette en forutsigbar situasjon som oppstår omtrent daglig.

Og da har vi noen valg å ta. Om man bare vil leve i det og satse på at det snart går over av seg selv er forsåvidt et legitimt valg. Da trenger man ikke gjøre allverdens. Den store ulempen er at ofte blir både de voksne og barna stresset, og stress er det usunt å leve med over tid. Dersom kaoset medbringer mye kjefting og atferdskontroll, så er også dette valg med mulige bivirkninger som man kanskje egentlig ikke ønsker seg.

Mange ønsker å endre situasjonen, men mange vet ikke helt hvordan de skal gripe det fatt. Her kommer ofte verktøy som time outs, straff og belønningsstrukturer inn. Slike verktøy er ofte forsøk på å håndtere vanskelige situasjoner på en bedre måte enn ved hjelp av kjeft eller ettergivenhet. Og det i seg selv er bra - det er første steg på veien. Men vi må se om vi klarer å finne bedre metoder.

Analyse

Vi må starte med å tenke gjennom hvordan vi faktisk ønsker å ha det - selv om vi kanskje ikke klarer å komme ditt med en gang. Alle familier er ulike med ulike behov. Hvilke mål og drømmer vi har må få styre hvilken vei vi bør gå for å nå de målene og drømmene. Så det 1) å se for seg sitt eget ideal klart og tydelig er et viktig steg på veien for å få et bedre hverdagsliv. Dette må gjøres i situasjoner med liten grad av handlingstvang. Midt i hverdagsen stress er det ikke mulig å gjøre dette på en god måte. Det å rydde seg litt tid for refleksjon hver dag er viktig - det er ikke en luksus men en nødvendighet.

Neste steg på veien er 2) å se for seg hvor det sklir ut.

Kun når vi har klart å se for oss hvor problemet faktisk sitter kan vi begynne å løse det på en konkret måte.

Det å forebygge kaos og stress er ofte alfa og omega i harmonsike familier. De fleste konfliksituasjoner er faktisk ganske forutsigbare om man virkelig tenker gjennom det. Og det forutsigbare er ikke så vanskelig å forebygge på gode måter - om man er villig til å endre litt på egen innstilling og ukens struktur for å nå egne mål.

Mentalt rollespill og erfaringslæring

Tredje steg på veien er 3) å virkelig tenke gjennom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi ønsker å møte barna når de er slitne og stressa. Det å tenke gjennom hvordan vi skulle ønske vi kunne reagere er et viktig steg på veien til å klare å gjennomføre gode endringer. Å kjøre et slags rollespill inni hodet sitt er lurt i denne sammenhengen. Særlig om det er slike forutsigbare jevngangere som utløser slitsomme situasjoner. Da kan vi visualisere for oss selv hvordan vi ønsker å reagere, og så forsøke å hente frem de bildene eller tankene i det man nærmer seg den konkrete situasjonen. Man klarer kanskje ikke å etterleve alt i første forsøk, men det er ikke usannsynlig at vi får flere sjangser... Det kan da være en god ide å tenke gjennom hvorfor man ikke helt fikk til å gjennomføre ønskeplanen, og endre litt på egen tilnærmelse til neste situasjon oppstår. Slik refleksjonslæring eller erfaringslæring om du vil, er viktig om endringsprosesser skal lykkes.

Retilknytning etter atskillelse er viktigRetilknytning

Det å tenke på hvordan vi faktisk oppfører oss når vi ser hverandre igjen etter adskillelse kan være et godt sted å starte. Dette øyeblikket alene kan legge til rette for mer harmoni utover ettermiddagen. Det 4) å ta oss tid til en god klem eller annen god fysisk kontakt, skikkelig blikkontakt og noen gode gjensynsord og interesserte spørsmål om de andres dag gir en retilknytning som kan prege resten av ettermiddagen på en god måte. Det gir oss et ørlite pustehull til å virkelig se hverandre og å kjenne på kjærligheten og båndene mellom oss og la alt annet ligge en stakket stund. Dette gir en helt annen ro for alle sammen enn om man er i hyrten og styrten med tankene alle andre steder enn på hverandre og på tiden her og nå. Dette er en ørliten leksjon om mindfulness i praksis.

Skape praktiske rutiner

Ofte er det mye å hente på å planlegge praktiske rutiner bedre for å skape en mindre hektisk ettermiddag. 5) Ta gjerne barna med på laget når nye rytmer eller rutiner skal lages, så alle opplever å være hørt og tatt på alvor. En slik god forankring av planene vil stort sett lønnse seg på sikt. Barn som er vant til å tas på alvor og bidra i slike prosesser har ofte overraskende gode forslag til gode løsninger. Heller ikke barn liker stressende kjefte-ettermiddager, så at de fleste har en grunnleggende motivasjon for positiv endring kan man nesten ta for gitt.

  • 6) Ha laget middagen ferdig kvelden før, slik at den bare kan varmes opp når man kommer hjem? Eller ha laget mange middager i helgen og lagt i fryseren/kjøleskapet for bruk på travle ettermiddager?
  • 7) Gi alle et knekkebrød eller en youghurt med bær og ta en pustepause sammen før man går i gang med middagen?
  • 8) Utsette middagen til kvelden - bytte rekkefølge på middag og kveldsmat?
  • 9) Lag lister over ukens middager og sørg for at alt som trengs er handlet inn på forhånd, så man slipper slitsomme butikkturer på vei hjem. Mange butikker er oppe svært sent - kanskje en handletur etter leggetid? Eller kanskje det å få matvarer levert på døren er et aktuelt alternativ for dere i en periode?
  • 10) Ha noen koselige aktiviteter på lur til middagslagetiden, eller ta barna med som små kokker. Kanskje de kan få se litt på TV, eller kanskje dette er en god tid for lekser?
  • 11) Hva med å spise hverdagsmiddag hos nabofamilien - og så invitere dem til dere uken etterpå? En slik fast byttedag kan frigjøre tid og energi, og skape gode sosiale bånd i tillegg.
  • 12) Sørg for forutsigbare forventninger til hvordan og når lekser og eventuelle husarbeidsoppgaver skal gjøres, så slipper man å diskutere det hver dag. Om man møter litt motstand i starten, så går det seg oftest til etterhvert om man holder fast på egen forventning.
  • 13) Sørg for at alt utstyr til ettermiddagsaktiviteter er pakket eller lagt frem kvelden før slik at man ikke trenger stresse med det. Dette kan større barn gjøre selv som en del av sin kveldsrytme.

Rydde tid og skape overskudd

Tidsklemma er tøff for mange foreldre

  • 14) Er det mulig for dere å kutte ned på aktiviteter utenfor huset på ettermiddagene? Mange barn i dag er ofte overorganisert, og mange barn kunne ha godt av noen ettermiddager i ro sammen med søsken og foreldre.
  • 15) Om det ikke passer å kutte ned på aktiviteter, så kanskje det er mulig for barna å begynne å gå eller sykle til aktivitetene på egenhånd?
  • 16) Kanskje dere kan samarbeide med andre familier som har barn på samme aktivitet om en følgeordning?
  • 17) La mobiltelefon og nett være - hold ettermiddagen fri for ytre forstyrrelser og sosiale tidstyver.
  • 18) Ta barna med på husoppgaver og gjør det til en felles opplevelse.
  • 19) Sett på energisk musikk som får deg og barna i godt humør,og ta en liten dans for å løse opp spenninger.
  • 20) Tenn levende lys og ha blomster på bordet - det gir en påminnelse om å ta vare på øyeblikkene.

Ikke tid?

Mange blir overveldet av endringsprosesser og opplever å ikke ha tid eller overskudd til å sette i gang. Alle som har hatt små barn kan kjenne seg igjen i den følelsen. Men det å ikke ta seg tid til dette innebærer at man kanskje bruker enda mer tid på å håndtere konflikter, og kaster bort enormt mye energi og overskudd på daglige krangler og kjefting. Så dette er til syvende og sist et spørsmål om prioriteringer. Om man opplever at hverdagen er for krevende og preget av for mye kjefting og mas - ja da opplever nok barna det vel så ille. Mens man venter på at overskuddet skal komme, tikker barnas barndom avgårde, og det er hverdagene som former dem mest. Det er tiden er her. Dårlig samvittighet hjelper ingen, og den beste medisin mot det er positiv endring.