Ingrid PrøschPå dagbladet.no kan vi lese en artikkel om en mor som har prøvd alt for å få barnet sitt til å sove bedre om natten. Oppfordringen til henne får i denne omgang være å ta kontakt med oss i Tilknytningspedagogene for en prat - vi har god erfaring med å hjelpe familier til bedre netter. Kanskje vi kan hjelpe til en bedre hvernatt? Det er ikke det med å "ha prøvd alt" som er tema for denne kronikken. Det er de såkalte søvnrådene som kommer lenger ned i artikkelen.

Nok en gang får slitne foreldre kastet etter seg feilaktige råd og skremsler fra Misvær og Pallesen.

Det er mange ting vi kunne grepet fatt i, men la oss se på det hun sier om småbarn og tenner. Misvær hevder smilende og friskt at det ikke gjør vondt å få tenner, og at tannfrembrudd ikke har noen innvirkning på søvnen til barn. Hun viser til at eldre barn og unge voksne ikke får vondt når nye tenner bryter frem. Det er fristende å bare si "Hæ?!?!"

Det er mange barn og unge voksne som får svært vondt når nye tenner skal frem, og mange mister nattesøvnen i tannfrembruddsperioder. Det å hevde noe annet virker som tatt ut av svært tynn luft. Vi trenger ikke å gå lenger enn til meg selv da jeg fikk visdomstenner i ungdommen - det var forferdelig - og mildt sagt umulig å sove godt de nettene dette sto på. At dette skal være annerledes for babyer er jo underlig å tro.

Samsovende babyDet er ikke dermed sagt at tannfrembrudd trenger å forstyrre nattesøvn eller være smertefullt. Av alle mine tre barn er det ingen som har reagert det minste på det å få tenner. Men barn er forskjellige, og det er voksne også. Å hevde at ingen reagerer på tannfrembrudd er direkte galt, og må bunne i alt annet enn erfaring og kunnskap.

Pallesen på sin side, hevder at samsoving med eldre barn kan resultere i at barn ikke tør å sove borte - at de ikke tør å dra på overnattingsbesøk eller leirskole for eksempel. Det å si at dette bunner i samsoving er drøyt. Det er absolutt ingen vitenskapelige holdepunkt for å hevde at samsovende småbarn blir uselvstendige. Det er ingenting som peker i retning av at de skades på noe som helst vis - heller ikke sosialt eller emosjonelt  - av trygg og frivillig samsoving. Det er derimot en del grunner til å råde til varsomhet rundt de metoder han forfekter - for der er forskningen sprikende, og mye tyder på at dere er flere ulike skadelige bivirkninger av slike harde metoder.

Det kan være mange grunner til at barn ikke tør sove borte, men det er lite trolig at samsoving er en av dem. Pallesen trekker slutninger som ikke holder vann her, og skremmer helt unødig foreldre som ønsker å samsove med barna sine. Dersom tenåringer ikke tør sove andre steder enn nært foreldrene bør man nok lete adskillig dypere og bredere etter årsaker enn å strande ved hvilken seng barnet er vant til å sovne i.

Det er trist å se at énkildejournalistikken fremdeles står så stekt, og at fagfolks personlige meninger får stå frem som ekspertråd.